For en del år siden deltok jeg i en internasjonal bibelgruppe i Tanzania. Spørsmålet ble stilt om kristne kan dømme andre eller ikke. De fleste ble værende i ro, mens jeg og bibelgruppelederen rakk opp hånden. Hvorfor?

Gir ikke Bibelen gir oss et totalforbud mot å dømme?

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!

I det nye testamentet finner vi flere tydelige oppfordringer om at vi IKKE skal dømme. Den mest kjente er fra Matteus 7,1a.

Der står det «Døm ikke». Supert! Da var det klinkende klart! Ingen diskusjon.

Problemet er at teksten forteller oss noe mer. Hvis vi stopper der, kan det få samme følger som å bare lese «Slett ikke!» i Romerne 6,2a, som er forklart i denne saken. Kontekst er viktig.

Jesus fortsetter å si «etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom». Så kommer de kjente versene: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?»

Det er ikke bra. Slik dømming er ikke greit! Vi skal ikke dømme andres feil og synd når vi ikke er oppmerksom på synden i vårt eget liv. Problemet er at mange også stopper å lese der.

For Jesus fortsetter og sier: «Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» 

Vent… Så jeg skal ta ut flisen av min brors øye likevel?

Jesus tar ikke et oppgjør med all dømming. Jesus tar oppgjør med hyklersk dømming.

Derfor må vi innse, erkjenne og bekjenne vår egen synd. Først da ser vi klart nok til å hjelpe vår bror til å bli fri fra synden.

Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.

Vi skal dømme rettferdig

Jesus sier faktisk selv i Johannes 7,24: «Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig!»

Sier Jesus at vi skal dømme? Motsier han ikke seg selv?

La oss se på hva Paulus skriver. Jeg tror vi kan lese noen nøkkelvers i Romerne 2,1-11:

For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du ikke slipper unna Guds dom?

Paulus spør oss om hvordan vi kan dømme andre, hvis vi gjør det samme selv?

La meg ta et eksempel. Hvilken rett har jeg til å dømme kona mi for at hun ikke kommer presis hjem som avtalt (som skjer veldig sjelden, med unntak av vielsen vår), når jeg selv veldig ofte kommer for sent hjem? Det har jeg ingen rett til!

Paulus skriver også i Romerne 14,10-13: «Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror?» Paulus tydeliggjør så at vi alle skal legge vårt regnskap fram for Gud. Så skriver han:

«La oss ikke lenger dømme hverandre!» Okey, skal vi stoppe der? Nei, la oss ta med resten av verset: «Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.»

I samme vers sier Paulus at vi ikke skal dømme, og at vi skal dømme.

Og det er her vår forståelse av «døm ikke!» ofte faller til kort. Problemet er at vi ofte blander det å dømme med formaning. Vi tør ikke å si ifra, altså formane om synd i andres liv, fordi vi er redd for å dømme.

«Det 11. Budet» om at vi aldri skal dømme er egentlig en sammenblanding av kristentro, moralsk relativisme og toleranse.

«Only God can judge me»

Kan det hende at soundtracket til “Only God can judge me” av 2Pac har fått mer fotfeste hos oss en hva Bibelen egentlig lærer om å dømme?

Uttrykket «Only God can judge me» blir ofte brukt som en rettferdiggjørelse av vår egen synd. Ingen andre har vel rett til å dømme meg, så da kan vel jeg leve akkurat slik jeg vil?

Men tenk litt over det. Er det så mye bedre å bli dømt av Gud enn av mennesker?

Mine menneskelige ord kan skape forferdelige sår og skader. Det er alvorlig. Men utenom det, har jeg ingen reell makt over liv og død. Gud derimot, han er den allmektige og rettferdige dommeren som har all makt i himmel og på jord. Hvis han skal dømme meg rettferdig, kommer jeg nok ikke veldig bra ut av det. Derfor trenger jeg Jesus.

Paulus lærer oss også noe annet om hvem vi skal dømme:

«Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor jeg skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!»
1. Korinterbrev 5,12.

Menigheten skulle dømme dem «innenfor», altså brødrene og søstrene i troen, ikke de utenfor menigheten. Så lenge ikke 2Pac er kristen, så har han egentlig rett i at ingen andre enn Gud skal dømme han. Men som sagt, ikke at det er så mye bedre…

Les gjerne saken: Skal vi som kristne blande oss inn i andre sine synder og dømme hverandre – eller ikke?

Irettesettelse og formaning

Vi skal ikke dømme etter vår egen eller verdens standard. Men vi skal dømme i samsvar med Guds ord. Det er en forskjell på å fortelle hva Bibelen sier er galt, og å dømme ting som handler om våre personlige preferanser.

Hvis vi vil leve nær Jesus tror jeg vi alle trenger andre kristne som formaner oss i kjærlighet. Jeg trenger i hvert fall andre som kan formane meg om min synd.

Bibelen kaller oss til å formane og irettesette hverandre, selv om det ikke alltid er like behagelig, fordi Gud viser til rette dem han elsker (Hebreerne 12,4-11). Derfor, la disse ordene bli en påminnelse og oppmuntring:

All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Hebreerne 12,11.