For det hjertet er fullt av, det sier munnen. (Lukas 6,45b)

Det er et kjent ordtak og en dyp sannhet. Vi snakker om det vi er opptatt av.

Jeg tror det kan gå begge veier. Det vi fyller oss med, begynner vi å snakke om. Og det vi snakker om, det blir vi mer opptatt av.

Hjertet mitt er fylt av Jesus, men jeg snakker overraskende lite om han. Jeg ser på Jesus som min herre og frelser, men jeg snakker mest om alt mulig annet.

Kognitiv dissonans

Når jeg tenker på det, kjenner jeg på ubehag. Den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger kalte en slik tilstand for «kognitiv dissonans«.

Kognitiv dissonans er en ubehagelig tilstand som oppstår når det er en indre konflikt mellom motstridende tanker, meninger eller holdninger.

Overfladiske samtaler

Jeg innså at jeg ofte snakker mye mer om overfladiske ting som kjendiser, været og den nye dokumentarserien på TV2, enn jeg snakker om livet som Guds barn og Jesu etterfølger.

Vi trenger å skape en kultur for å søke Gud, alene og sammen. Samtaler skaper kultur og spørsmål skaper samtaler.

Og om jeg snakker om tro er det ofte teoretiske diskusjoner. Om tro er et hav, står jeg på stranda og ser på, i stedet for å hoppe uti for å svømme.

Men jeg vil ikke at forholdet mitt til Jesus skal være bygd på teoretisk kunnskap, men være et liv som leves.

Og det som ofte gjenspeiler hva vi er opptatt av og hvordan vi lever, er hvordan vi prater med kompisene våre, under kirkekaffen, med vennegjengen og de vi studerer med eller jobber med.

Bonding over lite bibellesing

For eksempel innså jeg at jeg ofte snakket med kompiser om hvor vanskelig det var å få tid til å lese i Bibelen eller å be, men ikke for å gjøre noe med det, bare for å klage. For å bonde over at alle synes det er vanskelig.

Dette vil jeg slutte med.

Det er likevel ofte enklere å begynne med noe enn å slutte med noe.

Tenk om jeg brukte all tiden jeg brukte på å klage over slike ting på å virkelig søke Gud.

Vi trenger å skape en kultur for å søke Gud, alene og sammen. Samtaler skaper kultur og spørsmål skaper samtaler.

Det er selvsagt ikke slik at alle samtaler må handle om tro, noe dypt eller åndelig, men det kan være nyttig å reflektere over om det vi snakker om reflekterer hva som er viktig for oss.

Her er min liste over spørsmål jeg tester ut for tida:

• Hva ber du om for tiden?
• Har du lest noe inspirerende eller utfordrende i Bibelen i det siste?
• Hvordan kan jeg få be for deg?
• Er det noe spesielt Gud leder deg inn i for tiden?
• Hvem tror du at du kan bety noe for den kommende tiden?
• Hvordan går det med skjermbruk for tiden?
• Hvordan går det med penger? Har du invitert Gud inn i det?
• Hva er du takknemlig for akkurat nå?
• Har du opplevd noe med Gud i det siste? Hvis ikke, hvordan påvirker det troa di?
• Er det noe du tviler på?
• Er det noe du trenger å snakke om?
• Hvordan bruker du tiden din for tida?
• Hvilken musikk hører du på?
• Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?
• Hvordan skal du leve ut det vi hørte på gudstjenesten i dag?
• Kan du be for meg?

Test det ut du også. Se hva som skjer. Kanskje dannes en ny kultur i vennegjengen din?