Ærlig på facebook

Facebook. En nettside som de siste 10 årene har revolusjonert hvordan vi kommuniserer med hverandre. 2,2 millioner nordmenn har i dag en Facebook-konto og vi bruker i gjennomsnitt 8 timer i måneden (ca 20 min hver dag) på dette sosiale mediet.

Sosiale sammenkomster handler om å kunne promotere et vellykket liv på sosiale medier

Hver dag lastes  det på Facebook opp hele 350 millioner bilder verden rundt, så det er jo nødt til å være noe vi ønsker å få formidlet. 17 år gamle Sigrid Lund Moe skrev en artikkel på Aftenpostens “Si;D”-spalte i forrige uke om bruken av sosiale medier. Sosiale sammenkomster handler om å kunne promotere et vellykket liv på sosiale medier, mener hun. “Første prioritering er å dokumentere hvor gøy det er – ikke å ha det gøy.”

Om vi liker  å innse det eller ei, så må man kunne si at sosialt liv in real life på mange måter har blitt erstattet med et virtuelt liv. Jeg tror ikke at det bare er et supplement. Kommunikasjonen på Facebook har også erstattet visse sammenkomster som vi før måtte hatt face-to-face. Facebook er med på å skape en illusjon av fellesskap uten alt det ekstra som faktiske relasjoner bærer med seg. Fellesskap har blitt et produkt.

En profil som fronter våre perfekte liv

Det største problemet  er imidlertidig ikke at vi bruker Facebook, men hvordan vi bruker det. I det virkelige liv bygger man relasjoner på en helt annen måte enn på Facebook. Med skjermen som skille får vi muligheten til å se det vi vil se, dele det vi vil dele, og være aktiv i de samtalene vi selv ønsker. At vi deler kun det vi selv vil er jo en fornuftig ting, men det ender opp med en profil som fronter våre “perfekte liv”. Vi søker anerkjennelse gjennom det vi deler og vi vil ha likes, noe vi også får. En gjennomsnittlig Facebook-bruker deler ut 3 likes hver dag.

Utfordringen ligger også  i hvordan vi selv oppfatter hva andre poster. I livet generelt lider vi av å alltid måtte sammenligne oss med mennesker rundt oss. Denne sirkelen av “mennesker rundt oss” har blitt en tanke større gjennom Facebook. Vi får innblikk i andres overfladiske liv, og innser at vi selv ikke når opp til de standardene som settes av våre venner. Som et resultat er det mange som sliter med selvfølelse i dag. Man føler ikke at man får det “perfekte” profilbildet, man får ikke nok likes på statusene, eller så har man ikke nok venner på vennelista.

Det er vi som er med på å sette standarden

Det er vi  som er med på å sette standarden. Nå vet ikke jeg hvordan ærlig bruk av Facebook ser ut, men det begynner kanskje med tanken bak hva man deler og hva man liker. Først og fremst, er det sant? Er det kun en søken etter anerkjennelse? Er det for å skryte? Er det ting som er mer personlig enn at alle trenger få vite det? Er det man deler godt, eller fører det bare ondt med seg? Det jeg liker, fremmer det verdier jeg selv (egentlig) står for?

“Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. For Kristus tenkte ikke på seg selv.” (Rom 15:1-3)

Kanskje det vil  endre noe hvis vi har dette i bakhodet når vi bruker Facebook neste gang?

(Gjennomsnittet av oss bruker 20 minutter hver dag på dette. Klarer vi halvere dette den neste uka og bytte det ut med samtaler og “likes” i det virkelige liv?)

Foto:Dimitris Kalogeropoylos @ flickr