Som kristen politiker har jeg ofte stilt meg spørsmålet: Hva betyr det egentlig å tale sannhet i kjærlighet?

Det er lett å reflektere rundt ordene på egenhånd, men når man står i offentligheten – foran kamera, mikrofoner og mange tusen seere – blir det en helt annen utfordring.

Jeg fikk kjenne på dette under min første debatt på Dagsnytt 18 for fem år siden.

– Fullstendig panikk

Motdebattanten var en musiker som hadde skrevet en del kritiske sanger om kristne. Temaet var hvordan verdikonservative kristne ofte blir kritisert og karikert.

Jeg husker at jeg fikk fullstendig panikk i forkant og ante ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen.

Hjertet slo, hendene skalv, og jeg begynte å tvile på om jeg i det hele tatt kunne svare med ett eneste ord.

Frimodighet fra Gud

I det kaoset kom jeg til å huske et sitat min farmor hadde delt med meg fra Martin Luther: «Here I stand, I can do no other, God help me».

Det smalt inn i meg på et øyeblikk, og på merkelig vis fikk jeg en overnaturlig ro og trygghet – selv om ingenting annet tydet på at jeg skulle føle meg rolig i den situasjonen. Jeg ble minnet om at frimodighet ikke er basert på egen styrke, men på tillit til Gud.

Det ble et vendepunkt for meg.

Gud kan gi mot og klarhet

Jeg innså at å tale sannhet i kjærlighet ikke handler om å vinne applaus eller score poeng i en debatt, men om å stå for rettferdighet og integritet.

Det handler om å la Guds sannhet skinne gjennom oss, med respekt og omtanke for menneskene vi snakker til. Selv når situasjonen virker overveldende, kan bønn og tillit til Gud gi mot og klarhet.

– Kjærlighet som drivkraft

Jeg har erfart at frimodige kristne kan gjøre en forskjell – ikke ved å rope høyest, men ved å stå støtt, og være ærlig. Når vi tør å tale sannhet, men med kjærlighet som drivkraft, kan vi inspirere andre og skape dialog der det ellers ville vært taushet.

Dette gjelder ikke bare i politikken, men i alle deler av livet: på skolen, arbeidsplassen, i vennegjengen og i familien.

Når jeg ser tilbake på episoden fra Dagsnytt 18, husker jeg ikke bare panikken, men også roen som kom da jeg overga meg til Gud. Det minner meg om at tro ikke er teoretisk; den lever og virker i de mest krevende øyeblikkene.

Oppfordring

Jeg vil oppfordre alle kristne til å være frimodige, å be om visdom, og å la kjærligheten prege sannheten vi deler. For når vi gjør det, kan vi stå sterke – selv når situasjonen virker umulig.

Vi trenger flere som tør å tale sannhet i kjærlighet. Som tør å stå alene, men med tillit til Gud. Som tør å utfordre urett, men alltid med hjertet rettet mot menneskene de taler til.

Og som tør å be om visdom, slik at hvert ord, hvert valg og hvert skritt blir ledet av Gud. Det er slik vi kan være kristne som virkelig gjør en forskjell – med mot, integritet og kjærlighet.