Den siste tiden har jeg tenkt veldig mye på hva det er som gjør oss kristne.

Altså, jeg er vokst opp i en kristen familie som går i kirken hver søndag. Alle andre trospraksiser har falt veldig naturlig for meg.

Med andre ord har jeg fått troen inn med morsmelka.

Alle disse kristne greiene har vokst litt inn på meg. Det har blitt naturlig og en del av meg, og jeg kunne ikke sett for meg et liv uten.

«Hvorfor?»

Noen ganger tenker jeg på hva jeg hadde gjort med all tiden min, hvis jeg ikke brukte den i kirka, på kristne arrangementer eller andre ting koblet til troen min.

Opp gjennom har det likevel vært viktig for meg å stille spørsmålet: «Hvorfor?» – slik at handlingene jeg velger å gjøre ikke er et resultat av andres tanker og verdier, men at de er mine egne.

Men er det alle disse kristne praksisene – lese i Bibelen, be, høre på lovsang, være stille, gå i kirken – er det de som gjør oss kristne?

Eller handler det ikke om det i det hele tatt. Er det bare nåden som gjør at vi er kristne?

Å gjøre som Jesus

Det står i Bibelen at tro uten gjerninger er død (Jak 2,17). Handlingene våre kan både bygge opp, men også bryte ned troen vår.

Likevel er det ingenting vi kan gjøre for å bli «bedre» kristne, men mye vi kan gjøre for å bygge opp tro i vårt eget liv.

Når Jesus gikk rundt på jorda, sa han svært lite om hva vi skal gjøre. Men det han gjør er å lære oss å be (Matt 6,9-13), han står fram som et eksempel når han trekker seg bort fra folkemengder for å være med Gud, når han disippelgjør og når han sender disiplene sine ut.

Jesus eksemplifiserer det for oss, men det er opp til oss å bestemme hva vi velger å gjøre med det.

Jesus kommer med en invitasjon. «Kom, følg meg. Lær av meg. Gjør som meg.»

Vi blir invitert til å være med ham, og bli mer og mer lik ham – lære å kjenne hans stemme, hans vei og komme nærmere hans hjerte.

Å leve ut troen

Min erfaring er derfor dette: Troen vår handler i mindre grad om hva vi velger å gjøre, og i større grad om det vi velger å leve ut.

Alle kan gjøre en kristen praksis, men hjertet bak handlingene våre viser hva som faktisk driver oss. Det er mulig å kopiere andres rutiner, men ikke andres overbevisning.

Når du tar egne gjennomtenkte valg, blir troen din både tydeligere for deg selv og mer troverdig for andre.

I møte med spørsmål

Folk bryr seg ikke om det Jesus har sagt hvis de ikke ser på han som relevant og levende.

Muligheten er stor for at noen spør: «Hvorfor gjør du det du gjør?»

Hva velger man da å svare? «Fordi troen min har noen verdier som jeg ikke går på kompromiss med» eller noe lignende.

Da må du også forvente å få spørsmålet: «Hva er det som gjør troen din så viktig for deg da?»

Trosforsvar er viktig, men i disse tilfellene blir troshistorie viktigere.

Folk kan mene mye om hva som skal få være relevant, men det som har skjedd i ditt eget liv kan ikke folk benekte.

For det er din historie, din tro og dine opplevelser det handler om. Tør å reflektere over din egen tro. Velg å leve ut, ikke bare gjøre.