4 ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg i tjueårene

«Bare en god idé. En stor, god idé – og vi kan endre verden.»

For mange år siden presterte jeg å si disse ordene fra baksetet av en bil fylt med eldre og klokere kollegaer.

Det var en tabbe.

Vi hasta fra et møte til et annet. Jeg var han nye, unge, som prøvde å få fokuset litt vekk fra jobb og over til mer spennende temaer. Drømmer.

– Du har mye å lære

Jeg skrøyt av  og fortalte om nye bedrifter og ideer som hadde tatt helt av i det siste. Jeg var så gira over hvor mye en god idé kunne bety. Det var, tydeligvis, alt du trengte til å forandre verden – til å bli millionær.

En av kollegaene mine smilte, mens jeg fortsatte og fortsatte om kraften som kan ligge i kreativitet. Til slutt knakk han sammen i latter, og sa «Seriøst!? Tror du virkelig at det er alt som trengs? En god idé? Du har mye å lære.»

Ordene stakk. Sånn med en gang. Men mange år senere, etter å faktisk ha fulgt en drøm, forstår jeg hvor utrolig rett han hadde. Å finne ut hva en skal gjøre med liv sitt, er sjeldent så lett som vi tror det er.

Vi ber ungdommer i dag om å forandre verden, at alt de trenger er en god idé og nok ståpåvilje til å gjennomføre den. Men jeg spør meg selv: Gjør vi dem, og verden, er bjørnetjeneste?

Når jeg ser tilbake, skulle jeg ønske noen hadde fortalte meg disse tingene tidligere – og dersom de gjorde det, at jeg hadde lytta:

1. Mulighet betyr mer enn lidenskap

Å råde noen til å følge sin lidenskap er rett og slett et dårlig råd. Eller, i det minste, et ufullstendig råd.

Formålet i livet ditt handler i bunn og grunn om mulighet – der det du brenner for, det du er god på og det verden trenger møtes.

Mange vandrer fra den ene jobben til den andre, og kaster bort år av livene sine på å drømme, fremfor å bli god på en spesifikk ting. Dette gjelder ikke bare de i tjueåra, men også de som er eldre.

Frederick Blechner skrev en gang at vårt kall er der våre dypeste gleder møter verdens behov. Jeg tror det er sant. Å finne ut hva du skal med livet ditt handler ikke bare om å gjøre det du er lidenskapelig opptatt av. Selvsagt er det en del av regnestykket, men bare en del.

Før trodde jeg virkelig at livet handla om å følge drømmene sine og det man brenner for. Nå forstår jeg at det er å se muligheter, og å følge de mulighetene som også går overens med det som skaper et godt liv for deg.

2. Mentoren din er nærmere enn du tror

Da jeg var i tjueåra, jobba jeg i en organisasjon. Først som skribent, senere som ansvarlig for markedsføring. Stort sett likte jeg jobben min, men likevel lurte jeg ofte på hva jeg gikk glipp av.

Jeg brukte sju år på å drømme. Sju år på å lengte, være frustrert og lure på hva som var neste steg i karrieren. Så en dag møtte jeg en som åpna øynene mine og fikk meg til å se at jeg hadde helt feil perspektiv.

Denne nye veilederen var sjefen min.

Lederen i organisasjonen vår, Seth, hadde mye kunnskap. Det  hadde jeg vært helt likegyldig til, siden jeg var blenda av min egen ambisjon og arroganse.

Seth hadde en master i økonomi og administrasjon, og var en smart entreprenør, hadde en skarp markedsføringshjerne og var en fantastisk skribent. Jeg hadde lett etter en mentor utenfor nettverket mitt, men hadde ikke sett han jeg hadde rett foran meg.

Da jeg til slutt begynte å følge Seth sine råd, innså jeg hvor mye jeg hadde gjort galt.

Flere år senere, da jeg til slutt sa at det var på tide at jeg slutta og starta min egen bedrift, sa han at han var stolt av meg og at jeg var klar for nye oppgaver. Men det var hans veiledning som hadde forberedt meg på en slik overgang i utgangspunktet.

Vi ønsker oss alle noen som kan lede oss på veien, men sannheten er at de beste mentorene ofte er nærmere enn vi tror.

3. Ideer er billige, handling er dyrt

Før var jeg han med de store idéene. Annenhver måned fortalte jeg kona mi om nye prosjekter jeg skulle lansere. «Nå gjelder det virkelig,» kunne jeg si til henne. Det var denne store idéen som skulle gjøre meg kjent og som skulle redde verden. Vanligvis smilte hun bare, andre ganger sukket hun.

Og det ble selvsagt aldri noe av. Jeg begynte å kjede meg, eller ble distrahert og fant på noe annet. Lot den store idéen ligge igjen, startet på noe nytt. For meg handlet det hele om hvor aktuelt det var.

Den neste, nye idéen var alltid bedre enn den forrige. Men etter år med å holde på med dette, uten å se at noen av idéene tok av, begynte jeg å lure på om jeg hadde feil tilnærming til det hele.

Det var ikke før jeg leste en bok av Scott Belsku at jeg begynte å tenke nytt om kreativitet, drømmer og hva som behøves for å gjøre meningsfylt arbeid. I boka «Making Ideas Happen», skriver Belsky «It’s not about ideas. It’s about making ideas happen.»

Etter det, så slutta jeg å stresse med å ha bedre idéer og begynte å fokusere på bedre gjennomførelse. Selvsagt er det bra å ha en god idé. Og det er selvsagt lettere å ha suksess med en god idé, enn med en dårlig en. Men en grei idé, men god gjennomførelse er bedre enn en fantastisk idé som du ikke klarer å gjennomføre.

4. Det handler ikke om deg

Nylig satt jeg i baksetet på bil som kjørte gjennom Kenya. Bedriften min har gjort det såpass godt de siste årene, at vi har kunnet gi en del penger til en liten organisasjon.

Nå skulle vi få se hvordan pengene ble brukt. Vi kom til plassen hvor vi hadde bidratt med en av bygningene, og det var i en landsby for leprapasienter.

Da vi kom frem, så jeg noe fantastisk: bygningen var et stort rom, fylt med mødre med babyer på ryggen. Med herlig energi sydde disse damene vesker og skoleuniformer. Senere skulle de selge produktene på markedet, og et overskudd av fortjenesten gikk til å holde bygningen i drift og resten fikk de beholde selv. 

Hvordan havna vi der? Jeg kan ikke huske å ha hatt en så stor idé. Alt jeg gjorde var å starte en blogg, dele det jeg kunne.

Over tid ble det til en større bedrift, og plutselig befant jeg meg på andre siden av jordkloden og var en del av noe så mye større en jeg noensinne kunne forestilt meg.

For å være ærlig, så trodde jeg at det handla om meg i starten. Men da jeg befant meg i denne landsbyen utenfor Mombasa i Kenya, med jordhytter og rød sand overalt, innså jeg hvor utrolig lite det handler om meg.

Det minnet meg om da jeg for noen få år siden hadde sittet i baksetet på en annen bil og hadde gjort tabben å tenke at store idéer er det som forandrer verden. Nå vet jeg bedre.

Idéene er bare begynnelsen. Å brenne for noe kan bare hjelpe deg et stykke på vei.

Det som kreves for å finne meningsfullt arbeid i verden er forpliktelse. Det betyr å bruke de mulighetene du har her og nå, kanskje bli lengre i den jobben enn du hadde tenkt, forstå at Gud bruker alt, men elsker vår trofasthet.

Det er ikke helt usannsynlig at du en gang i livet sitter i baksetet i en bil. Spørsmålet er om det er bilen som er fylt med drømmer, eller den som er på vei til plasser du ikke noensinne kunne forestilt deg.