Det finnes alltid noe å være takknemlig for. Her er 14 bibelvers om takknemlighet.

1. Salme 118,24:

Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!

2. Filipperbrevet 4,6:

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

3. Salme 106,1-2:

Halleluja!
Takk Herren, for han er god,
evig varer hans miskunn.
Hvem kan nevne alle Herrens storverk,
fortelle om det herlige han har gjort?

4. Jakobs brev 1,17:

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.

5. Andre Korinterbrev 9,15:

Gud være takk for sin usigelige gave!

6. Kolosserbrevet 4,2:

Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!

7. Første Tessalonikerbrev 5,16-18:

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

8. Johannes’ åpenbaring 5,12:

De ropte med høy røst:
Verdig er Lammet som ble slaktet,
verdig til å få all makt
og rikdom, visdom og styrke,
ære og pris og takk.

9. Kolosserbrevet 2,6-7:

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!

10. Hebreerbrevet 12,28:

Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.

11. Salme 28,6-7:

Velsignet er Herren,
for han hører min bønn!
Herren er mitt vern og mitt skjold,
mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp.
Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.

12. Første Korinterbrev 15,56-57:

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

13. Efeserbrevet 5,4:

Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!

14. Lukas-evangeliet 17,12-19:

Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene.

Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.

Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»