%¤#”%#!!

På ungdomsskolen var jeg en fotballfanatiker. Jeg så fotball, tenkte fotball, spilte fotball og snakket om fotball. Jeg drømte om å bli god, og trente etter den drømmen. Nå ble den drømmen knust på veien en eller annen gang, men jeg ser fotball, tenker fotball og snakker om fotball enda – spiller bare litt mindre.

Stort sett liker  jeg å se på et lag som spiller i rødt og har en okse av en spiss. Verdens beste i mine øyne (jeg kan innrømme at Messi er bedre på en god dag). I en kamp mot West Ham tidligere i år, scoret oksen hat trick, allikevel er det noe annet vi husker fra kampen, banningen. Rooney, som oksen heter, feiret med et verbalt utbrudd foran fjernsynskameraene. Reaksjonen lot ikke vente på seg og banning på fotballbaner var et hot tema de neste ukene i media.

“Jeg ropte av full kraft ut navnet på et kjønnsorgan

Vi som ser  masse fotball ble kanskje ikke så veldig overrasket. Du skal ikke ha sett eller spilt mye fotball før du får med deg de mest kreative måtene å banne på. Jeg kan huske en gang jeg bannet høyt – selvfølgelig på en fotballbane. Jeg hadde slått en fantastisk dårlig pasning i en internkamp på ungdomsskolen, og ut av kjeften min datt et banneord. Jeg ble fullstendig tatt på senga og spilte resten av kampen med elendig samvittighet.

Senere, i en treningskamp på juniorlaget slo jeg tidenes dårligste innlegg, og i rent raseri snudde jeg meg mot forsamlingen på sidelinjen og ropte av full kraft ut navnet på et kjønnsorgan. Jeg ble ikke veldig mye mer populær i den kresne forsamlingen av foreldre. Jeg er flau den dag i dag over utbruddet.

Jeg husker begge deler ekstremt godt, selv om det er 10 – 15 år siden. Jeg husker de fordi jeg sa noe jeg ikke ville si, og ble overrasket over meg selv.

“Vi skal ikke misbruke Guds navn eller påkalle det onde

Det er sikkert  flere enn meg som har vokst opp med, eller lært at man ikke skal banne, eller misbruke Guds navn. Sier jeg “herregud” når jeg slår en feilpasning ønsker jeg ikke kontakt med Gud, jeg bare misbruker navnet. Men sier jeg Herre Gud i en lovsang, så ønsker jeg kontakt med Gud – stor forskjell. Det samme med å si ord som “satan”, da påkaller jeg det onde. Vi skal ikke misbruke Guds navn eller påkalle det onde.

Dette har jeg lært siden jeg var liten, og med få unntak holdt meg på matta. Samtidig har jeg funnet mine egne “utbruddsord”. Vi kristne gjør ofte det, ikke minst på fotballbanen. Bibelen sier noe veldig viktig til oss om det:
“Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!” Ef 5,4

Hva betyr dette? Vi kan bruke verset i mange sammenhenger. Jeg skal for eksempel snakke til dommeren eller motspillere som medmennesker, ikke objekter i en annen farge. Også tror jeg det handler om ord jeg bruker, som ikke direkte er banning, men grovt snakk.

“Jeg finner ingen steder at Jesus brukte nedsettende ord eller grov tale

Isteden for å  banne er det lett å bruke ord som kjønnsorganer eller seksualitet. Vi sniker oss unna med at det ikke er direkte banneord, men er de så mye bedre? Når jeg spiller fotball og roper ut nedsettende ord om mine medmennesker, hvordan opplever de det? Hvordan opplever min homofile venn det når jeg roper ut “homo” når jeg ser kamp? Hvordan opplever min afrikanske venn det når jeg roper ut “neger” når jeg spiller fotball? Hvordan opplever min kjæreste det når jeg roper ut et kvinnelig kjønnsorgan når jeg trener?

Eller hvordan opplever Gud det?

Gud har skapt  alle i sitt bilde. Når vi bruker nedsettende ord på hverandre, så gjør vi det også mot Gud. Vi skal legge fra oss rå ord, tåpelig tale og grovt snakk. Vi skal søke å snakke slik Jesus gjorde og jeg finner ingen steder at Jesus brukte nedsettende ord eller grov tale. Han er vårt forbilde både på og utenfor fotballbanen. La oss bruke ord som er positive, som bygger oss opp og ikke ned.

Ill.foto:  KG Sand Soccer på flickr.com