Bibelteksten finner vi i Johannesevangeliet 20,24-31.

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Du kan også lytte til andakten her: 

Ubehagelig tvil

Paulus tok ikke lett på det. Han sa at hvis Jesus ikke stod opp fra de døde, er den kristne troen uten mening. Vi leser det i 1. Korinterbrev 15.

Stod ikke Jesus opp, er vi kristne de ynkeligste av alle mennesker, mente Paulus.

Av og til kan vi tvile på at Jesus ble reist opp fra de døde. Det er ikke så rart. Den tomme graven går imot all fornuft.

Det kan være vanskelig å ta denne tvilen på alvor.

Den kan være ganske ubehagelig. Derfor prøver vi heller å tenke på noe annet. Vi tar fram mobilen eller holder oss opptatt med andre ting. Det er så mye lettere.

Eller kanskje vi prøver å skjule tvilen for andre. Vi er redd vi ikke vil passe inn i gjengen hvis vi er ærlige om tvilen. Vi vil ikke miste fellesskapet vi har med andre kristne.

Tvilen roper etter svar, men vi prøver å få den til å være stille.

Ubehagelig tro

Det kan være vanskelig å ta troen vår på alvor også.

Når troen ønsker å si ja til noe ubehagelig, er det fristende å ta tvilen fatt igjen.

Det er fristende å gjøre ting på sin egen måte. Egentlig tror vi kanskje at Jesus fortjener ha noe å si for våre valg. Likevel vil vi noen ganger holde han på god avstand.

Tanken om at tvilen egentlig var litt komfortabel kan komme. Når troen ønsker å si ja til noe ubehagelig, er det fristende å ta tvilen fatt igjen. For tvilen sier ja til verken det ene eller andre.

Tomas, tro og tvil

Tomas er et forbilde for oss. Han tok både tvilen og troen på alvor.

Han lot ikke som han ikke tvilte. Han skjulte det ikke for seg selv, og heller ikke for vennene sine. Tvilen hans ropte, og han lot den få gjøre det.

Og da Tomas fikk se og tro, tok han også det på alvor. Han sa til Jesus: “Min Herre, og min Gud!”

Han forstod at Jesus var konge og sjef. Han så at Jesus hadde vunnet over døden. Nå trodde han at Jesus var alles mentor og læremester. Med det største alvor sa han det med sine egne ord: “Min Herre, og min Gud!”

Jeg ser for meg at han sa det med store øyne og skjelvende stemme. Med inderlig oppriktighet og overraskende glede.

“Min Herre, og min Gud!”

Tomas som forbilde

Tomas forstod det Paulus senere skrev til korinterne. Hvis Jesus ikke stod opp, så var det ikke vits i å bry seg. Men hvis Jesus stod opp, er han alles Herre og Gud.

La oss ha Tomas som forbilde. La oss finne ut hva det vil si å ta vår tvil og vår tro på alvor.

Kanskje vi skal, sammen med Tomas, gå ned på kne og si til Jesus: “Min Herre, og min Gud!”