Bibelteksten finner vi i Markusevangeliet 1,40-45:

⁴⁰ En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» ⁴¹ Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» ⁴² Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. ⁴³ Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. ⁴⁴ «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
⁴⁵ Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.

I det skjulte

Gjennom Jesus sin treårige reise kunne han fort bli tolket som en showmann. En mann som vil ha oppmerksomhet og bli sett av flest mulig. Men det stemmer ikke. I flere av helbredelsesfortellingene i evangeliene ser vi at Jesus ønsket taushet; «ikke si et ord om dette til noen».

Hvorfor ønsket han taushet? Det er flere forklaringer på dette. Men om vi ser på Jesu liv ser vi at mye av det han gjør, skjer nettopp i det skjulte.

Jesus vil ikke bli sett på som en undergjører, en mirakelmann eller en showmann. Han kommer med noe mye bedre og mye viktigere.

Det virkelige mirakelet

Miraklene kunne fort overskygge det virkelige mirakelet; frelse fra synden i oss.

Likevel higer mennesker etter show og mirakler; altså, det synlige. Men Gud arbeider i det skjulte.

Jeg tror ikke vi alltid vet hva vi egentlig lengter etter.

Jesus kom ikke for å frelse oss fra de ytre maktene. Men han kom for å frelse mennesker fra deres synder. Det indre.

Hva lengter du etter?

Hva lengter vi etter? Jeg tror ikke vi alltid vet hva vi egentlig lengter etter. Vi mennesker er jo som flokkdyr; vi vil ha det de andre har, vi vil gå dit de andre går. Da er det lett at vår lengsel blir noe ytre, siden det er det ytre vi ser hos de andre. Det kan gjøre oss litt forvirret.

Vi kan tro at livets verdi ligger i nettopp det ytre. For eksempel i utseendet, vennerelasjoner eller kroppens helse.

Men opplevelsen til de fleste er at når man har fått det man trodde man lengtet etter, så starter man å lengte etter noe nytt. En evig lengsel i det ytre. En evig jakt.

Gud kjenner din lengsel

Bønnen vår til Gud kan dermed fort handle om denne jakten. Men heldigvis ser Gud alt i oss.

I salme 38,10 står det: «Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg».

Gud ser vår dypeste lengsel. Selv lengselen vi ikke selv ser.

Den spedalske mannen

I møtet mellom Jesus og den spedalske mannen ser vi at han blir møtt i sin lengsel. Slik jeg leser møtet ser jeg to lengsler:

1. Bli frisk
2. Bli sett

Gjennom hele sykeperioden har mannen blitt sett på som uren av de rundt. Om de rørte ham, måtte de gå gjennom en lang renselsesprosess. Han hadde derfor trolig ikke vært nært et menneske på flere år.

Jesus møtte ham. Jesus kom nær. Jesus rørte ved ham. Jesus møtte ham i hans dypeste lengsel. Kanskje ikke det han trodde han egentlig trengte.

Gud vil først og fremst bare være med deg. Og det er nok nettopp det som er menneskers dypeste lengsel; å komme hjem til Skaperen. Det virkelige mirakelet. Et mirakel i det skjulte.