Vi har alt i Jesus

I Matteus kapittel 3 kan vi lese om når Jesus blir fristet av djevelen i ødemarken.

Den tredje gangen djevelen prøver å vippe Jesus av pinnen, blir Han tatt med på et høyt fjell og djevelen viser Ham alle verdens riker og deres herlighet.

«Og han sa til Ham: Alt dette vil jeg gi Deg hvis Du vil falle ned å tilbe meg. Da svarer Jesus: Bort med deg satan for det står skrevet: Herre din Gud skal du tilbe og Ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen Ham, og se, engler kom og tjente ham.»

Det er jammen kraft i Guds ord. Jesus siterte Bibelen. Djevelen forsvant og englene kom og tjente han som fortjener det!

Det som betyr noe for evigheten

Det var verdens hersker som tilbydde dette. Jeg kjenner meg litt igjen i de tilbudene vi stadig hører. Hva blir vi tilbudt i reklamen og i butikkene? Før jul så var det: «Kom og kjøp sateng sengesett med julemotiv, da kommer du i ekte julestemning», «få denne lenestolen fra IKEA, da blir hjemmet ditt koselig», og så legger de til «det fortjener du!» «Kjøp de nye Fisher-skiene og du vil bli sprekere enn noen gang».

Det er som om denne verden lærer oss å begjære, eller den vet hva vi vil ha og frister oss med det. Vi må stadig ha det nyeste, største og beste, for at vi skal få det bra. Det forteller hvert fall verden oss.

Vi må ikke glemme det som betyr noe for evigheten. Alt dette med ting som vi skal ha mer og større av, får meg til å tenke litt på det Salomo sa om at det bare var «jag etter vind». Hva får man ut av det? Kortvarige gleder. Gleder som ikke gir liv og fred.

Vi har alt i ham

Den sanne identitet, er når vi vet og forstår at vi har alt i ham. Da kan vi møte vårt begjær på en annen måte. Vi kan se på det vi allerede har, og unne andre godt i stedet for å misunne. «Leve et liv verdig det kall du har fått», står det et sted.

Hvordan lever vi livene våre? Hvem eller hva er det vi tilber og tjener? Lever vi som om det i verden er vår hyrde, eller Herren?

«Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge på grønne enger. Han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel. Han leder meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Ja, selv om jeg må vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg framfor mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Sannelig, bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager. Og jeg skal bo i Herrens hus til evig tid.» (Salme 23)