Verdens viktigste ting

Jeg drømmer om at alle vennene mine oppfører seg sånn som jeg vil, og om å være flink, og om å eie den perfekte vårjakka.

Jeg har akkurat  kommet hjem fra en tur. På turen møtte jeg, og ble kjent med mennesker som lever helt andre liv enn det jeg gjør. De har mindre penger enn meg, de har færre klær enn meg, de har mindre kjøtt i maten sin enn det jeg har, de har ikke internett, har tynnere madrasser og bor flere mennesker på mindre plass enn det vi gjør.

Så begynner de å synge på en melodi jeg kjenner.

I to uker  bodde jeg som de. Det var et deilig liv. Jeg skal ikke late som om de ikke hadde problemer. Vi er ganske like; blir sjalu, sint og sultne. Men det at de hadde færre ting enn det jeg har, det gjorde ikke at jeg syntes synd på dem. Og dette hjalp meg til å sette mine egne ting i perspektiv. De tingene jeg drømmer om. Tingene mine er ikke det viktigste jeg har.

En sein kveld i en mørk, men stjerneklar natt så sitter jeg bakpå et lasteplan fullt av flykninger som synger på et fremmed språk, i et land langt fra Norge. Også begynner de å synge på en melodi jeg kjenner. Og teksten jeg hører i mitt hodet er:

Hvilken venn vi  har i Jesus
alt han vet og alt formår
tyngste byrde han oss letter
når i bønn til han du går
Selv om kjærest venn deg svikter
Aldri svikter deg Guds Sønn
Bær i gleden som i sorgen
alle ting til han i bønn.

Hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?

Aller viktigst i  livet mitt er Jesus. Verdens beste venn. Han som aldri svikter, men som har gjort alt for meg. Som gjorde alt for meg da han døde på korset. Og som fortsatt lever, og har så store drømmer for meg, at uansett hvor hardt jeg prøver, så klarer jeg ikke å drømme så stort. For det er så mye større enn en fin vårjakke, og all verdens populæritet.

«Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» (Rom 8,32)