Det er få ganger det blir så seriøst på skolen som under en tentamen. Når andre leverer før man selv knapt har kommet i gang, skjønner man hvor stor forskjell det er på folk. Noen spiser opp alt godteriet før prøven er i gang, mens andre sparer alt til etter levering.

Jeg har alltid likt å ta meg god tid. Det gjorde kanskje også disippelen Johannes, da han skrev Johannes-evangeliet, som sannsynligvis er det nyeste av evangeliene.

Da var ikke sjokolade og brus (maks 0,5 liter) så aktuelt, men noe helt annet: fisk!

Et spesielt møte

Sammen skal vi nemlig se på noe som kun Johannes skriver om: Da Jesus møtte disiplene ved Tiberiassjøen etter å ha stått opp. Først må vi tre år tilbake i tid, da Jesus kalte disiplene for første gang.

En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» (Matteus 4,18-19)

Det virker som Jesus var et vanemenneske, for rett etter kalte han et annet fiskende brødrepar: Jakob og Johannes. Jesus kaller til slutt tolv disipler, og velger ut Peter som lederen:

Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. (Matteus 16,18)

Konge

Når Jesus rir inn i Jerusalem den skjebnesvangre påsken og blir hyllet som konge på palmesøndag, var det nok litt stort å være med som hans nærmeste venner. Men dette snur fort. På skjærtorsdag sier Jesus til dem at de vil falle fra og vende seg bort fra ham.

Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» (Matteus 26,33)

Jesus sier at han vil gjøre det allerede i natt, før hanen galer to ganger.

Hva kan Peter gjøre nå? Jesus, som aldri har tatt feil før, som er Gud og Messias, sier at det vil skje.

Han setter seg ikke bare ned og venter på det. Peter følger Jesus så langt han kan, lengre enn de fleste andre disiplene.

Og mens han sto ved et bål og varmet seg, så nærme Jesus som var mulig, fornektet han sin herre. Tre ganger. Peter gråt bittert. Jesus dør.

Det finnes alltid en vei tilbake.

Heldigvis er ikke dette slutten. Jesus står opp igjen. Alle evangeliene skriver om dette.

God tid

Så har vi Johannes, som satt lengst på tentamen. Han fikk til gjengjeld plass og tid til å skrive om et nytt møte mellom Jesus og Peter.

Den samme sjøen. De samme som fisker. Den samme som kaller.

De skjønner først ikke at det er Jesus. Etter en fullstendig mislykket fisketur, ber Jesus dem å hive garnet på høyre side av båten, og nå får de så mye fisk at de ikke får opp garnet igjen.

Johannes skjønner at «Det er Herren» – Jesus. Peter hopper så ut i sjøen og kommer seg på land.

Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. (Johannes 21,12)

Gjenoppretter relasjonen

Etter måltidet tar Jesus og Peter en prat. Den kan være litt vanskelig å forstå seg helt på.

Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! (Johannes 21,17)

Legg merke til at Jesus spør om Peters kjærlighet tre ganger. Like mange ganger som han fornektet ham.

Gjenopprettelsen er komplett. Og Peters andre kallsopplevelse ender på samme vis som den første. Jesus sier til ham:

«Følg meg!» (Johannes 21,19b)

Johannes tok seg god tid med evangeliet sitt, og det ble jo bra! Han tydeliggjør for oss alle: Det finnes alltid en vei tilbake.

Og midt i hele denne historien er noen enkle fisk og fiskere sentrale.