Tallet 13 og ulykker

Den var slått stort opp i en London-avis, historien om en trettenåring som var både uheldig og ulykkelig. Han ble rammet av lynet 13 minutter over kl. 13 om ettermiddagen. Merkelig nok hendte det – ja, du gjetter det vel? – fredag den 13. Den ene kommentaren etter den andre gikk ut på at det var trist for denne uskyldige unge gutten å møte så mange trettentall i livet sitt.

Ikke misforstå: Det er naturligvis ikke så morsomt å bli truffet av lynet. Men tro om ikke virkeligheten ble noe vridd for å lage en god historie?

Hadde jeg vært trettenåringen, ville jeg ikke bare ha snakket om et uhell

For denne gutten  var både heldig og velsignet. Han ble raskt transportert til et sykehus, og der fant de at han nesten ikke var skadet i det hele tatt, han fikk bare et mindre brannsår. Altså bare ett sår, og det var lite.

Nå er jeg ikke kjent med hvor sannsynlig det er å overleve et lynnedslag. Men hadde jeg vært trettenåringen, ville jeg ikke bare ha snakket om et uhell. Jeg tror jeg ville ha takket Gud for at det ikke ble noen verre følger av lynnedslaget.

Avisene slår det opp som en ulykke. For det passer inn i et skjema med ulykkestall. Men sannheten er at trettenåringen hadde lykken med seg da han ble rammet fredag den trettende, tretten minutter over klokka tretten.

Som kristen vil jeg øve meg i å tenke rett om det som skjer. Og den kunnskapen får jeg fra Bibelen

Må vi styres  av denne verdens tankeskjemaer? Kan vi se positivt på det folk flest ser negativt på? Kan ikke tenkemåten vår henge sammen med hvordan vi ser på Gud? Er han ond eller god?

Når vi lærer å kjenne Gud gjennom Jesus, møter vi ikke en som har glede av å plage trettenåringer. Tvert imot. Han elsker oss med en evig kjærlighet.

Som kristen vil jeg øve meg i å tenke rett om det som skjer. Og den kunnskapen får jeg fra Bibelen. Gud har sagt i ordet sitt: «Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.» (Jes 55,8)

Bibelen sier også: «Se til at ingen får fanget dere med … tomt bedrag … etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.» (Kol 2,8)