Surrealistisk søndag

I dag er det palmesøndag, og selv om du kanskje får med deg mange påskeandakter i løpet av den neste uken, så er det ikke lett å skrive om noe annet i dag.

Dette er dagen da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole, mens folket priset han som en konge. Og du har helt sikkert hørt om dette inntoget, om og om igjen, påske etter påske. Og du har kanskje mange ganger hørt om folket som samlet seg og tok imot han som kongen de hadde ventet på så lenge.

I Matt 21,9 kan vi lese at folkemengden ropte da han kom ”Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste!” Og det er ofte nettopp dette vi tenker på palmesøndag, at Jesus ble hyllet som en konge, og at han en uke senere viste at han faktisk er kongen, han er kongen med makt over døden, kongenes konge.

Visste om smerten og pinen

Men tenker vi på den surrealistiske og veldig spesielle situasjonen Jesus var i da dette skjedde? For samtidig som Jesus ble hyllet på sitt inntog til Jerusalem, så hadde han den forestående uken i tankene. Mens han fikk palmegrener og kapper lagt foran seg, og folket ropte Hosianna, så var Jesus fylt av visshet om at den neste uken ville være full av smerte og pine. Og det er dette jeg har stoppet litt opp for.

For er det  mulig å tenke seg kampen Jesus gikk gjennom mens dette skjedde? Han møtte en folkemengde som var i ekstase over at nå kom kongen som skulle fri dem fra romerne. Men selv visste han at samme folket skulle bare dager senere rope ”Korsfest! Korsfest!”. Folket som så på han som en konge, ville senere heller at morderen Barabbas skulle få gå fri enn Jesus.

Gråt over byen

Kan du tenke  deg hva som må ha foregått i hodet? Jeg tenker at det må ha vært en voldsom påkjenning. Og det vi senere når vi ser på teksten fra palmesøndag i Luk 19,41:»Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den.»

Jesus visste at det folket som nå elsket han som konge, ikke ville ta imot han som frelser når hans gjerning var gjort. Rett etter han hadde fått sin hyllest, gråt han over det som skulle skje.

Jeg tror det  kan være noe som er verdt å bruke tid på denne påsken. Sette seg ned for å lese påsketekstene, se etter den kampen Jesus måtte gå igjennom og forsøke å tenke på den ufattelige indre påkjenningen han gikk igjennom mens han ventet på det som måtte skje.