Jesus lot seg hylle som Israels konge og viste at han var redningsmannen de ventet på

Bibelteksten finner vi i Johannesevangeliet 12,1–13.

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.  ² Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.  ³ Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.  ⁴ Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:  ⁵ «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»  ⁶ Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.  ⁷ Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.  ⁸ De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
⁹ Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.¹⁰ Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. ¹¹ For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
¹² Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
 Hosianna!
 Velsignet er han som kommer
 i Herrens navn,
 Israels konge!

Du kan også lytte til andakten her: 

Hvem er denne mannen?

I tre år vandret Jesus rundt i Israel fra Sidon i nord og rundt omkring i landet som til slutt fikk en endestopp i Jerusalem i sør. På vandringen forkynte Jesus om Guds rike og gjorde mange mirakler blant mennesker han møtte.

Han helbredet syke, gjorde vann om til vin, stilnet stormer, mettet tusener av mennesker på mirakuløst vis og reiste opp mennesker fra de døde.

Gjennom vandringen til Jesus var det mye forvirring blant folket om hvem han egentlig var. Hvordan kunne han gjøre alle disse store tingene? Men det var ikke bare miraklene som forvirret dem. Forkynnelsen hans var radikal og banebrytende.

Splittelse blant folket

Dette skapte stor splittelse blant folket. Særlig mellom jødenes overklasse og underklasse. De alle ventet på Messias, men da Messias kom så passet han ikke med forventningene deres, særlig hos overklassen.

Jesus var ikke en rik velstående mann som kom ridende på en hvit hest og skulle slå ned romerne. Nei, Jesus var en fattig mann som omgikk de lavtstående og som satte de rike og velstående på plass. Dette opplevde overprestene som truende.

Jesus reiste inn til Jerusalem vel vitende om at han skulle dø en pinefull død av sine egne.

Overprestene hadde gjennom flere århundrer opparbeidet seg en viss kontroll over folket sitt. De hadde satt lover utenpå loven og hadde blitt svært så loviske i møte med sine egne. Nå ble de satt virkelig på prøve.

Hatet av sine egne

Da overprestene hørte rykter om at flere jøder hadde kommet til tro på Jesus gjennom vekkelsen av Lasarus ble de bekymret. Nå la de en plan om å drepe dem begge.

De ville sette en endelig stopp på denne vekkelsesbølgen som rørte seg i Israel.

Noen dager senere reiste Jesus inn til Jerusalem vel vitende om at han skulle dø en pinefull død av sine egne. Men da han ankom byen lot han folket feire han som den kongen han var.

Hyllet som Messias

I mange år hadde Jesus prøvd å tone ned den offentlige begeistringen, men nå lot han det skje.

Han ble hyllet som Israels konge og han red inn i Jerusalem på ryggen til en eselfole. Ved å gjøre dette, kunngjorde han at han virkelig var Messias, som profeten Sakarja hadde profetert (Sak 9,9). Jesus ble hyllet med palmegreiner og folket ropte hosianna etter ham, som betyr «hjelp!» og «frels!».

De forventet nok ikke at frelsen de skulle få var at Gud selv skulle dø i deres sted – en smertefull og skamfull død på et kors. Men på korset ble altså frelsen fullbyrdet.

Døde for alle og enhver

Denne frelsen er for alle. Jesus tok på seg alle menneskers synder på korset. De som hatet ham og de som elsket ham. De som drepte ham og de som sørget over ham. Jesus gikk i døden for alle og gjorde frelsen tilgjengelig gjennom seg.

Ikke la oss være et splittet folk. Et folk som holder frelsen for oss selv. Det er lett å falle i den ene grøfta og bli som overprestene; å bli loviske og bestemme hvem som er innafor og utafor.

La oss heller spre Ordet om at Jesus har kommet for å frelse hver og en fra deres synder. La Jesus være frelseren, ikke oss selv. La Gud være dommeren, ikke oss selv.