UP Tilbake
Poesi med dypt innhold

Poesi med dypt innhold

Visste du at Bibelen innholder mye poesi?

Lost in translation

Lost in translation er en onsdagsserie her på iTro. Du vil kanskje kalle den en smule geekete, men her er rom for alle slags interesser. Dette er siste del av serien, skrevet av Knut Kåre Kirkholm.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet (GT) på hebraisk, og Det nye testamentet (NT) på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et «fattig språk» sammenlignet med hebraisk og gresk.
Derfor dukker denne serien opp på iTro. I høst fikk du seks deler med NTs greske tekster som utgangspunkt. Nå er det hebraisk og GT som står for tur.

Bli med på jakt etter skjulte skatter i det hebraiske språket!

Det er ikke lett for oss å se det, fordi hebraisk poesi ikke er på rim, slik vi er vant med. Men likevel finnes det mye poesi der.
Det er kanskje ingen overraskelse at Salmenes bok inneholder poesi. Det som er litt overraskende, er at også fortellingene inneholder en del poesi. Og det som kjennetegner de poetiske avsnittene i fortellingene, er at de ofte inneholder noe viktig. Det virker som om forfatteren bruker poesien bevisst, for å få leseren til å følge ekstra nøye med.

I gleden over å møte kvinnen, må han rett og slett ty til poesien

I Bibelens fem første kapitler finner vi fire slike poetiske avsnitt. Disse avsnittene er 1 Mos 2:23; 3:14-19; 4:23-24 og 5:29. La oss åpne Bibelen og stanse kort ved hvert av dem.
I kap 2:23 fortelles det om Adams reaksjon første gang han møtte Eva. Han brøt ut i poesi. Adam var den første som skrev kjærlighetsdikt. I gleden over å møte kvinnen, må han rett og slett ty til poesien.
Denne gang er det ben av mine ben
og kjøtt av mitt kjøtt.
Hun skal kalles kvinne (isja),
for av mannen (isj) er hun tatt.
Går vi videre til kap 3:14-19, finner vi poesi i en helt annen situasjon. Her dominerer mørke og dom. Menneskene har falt i synd og Gud må forkynne dem dommen over synden. Men midt i domsforkynnelsen kommer også håpet til syne. Håpet forkynnes etter dommen over slangen, men før dommen over menneskene. Det sier oss noe om hvem håpet er for. Evangeliet er for menneskene! I 3:15 tales det om en som skal komme fra kvinnen. Han skal knuse slangens hode, og slangen skal knuse hans hæl. Dette løftet ble oppfylt da Jesus kom og knuste Satan på korset (Kol 2:14-15). Gjennom disse korte poetiske versene, oppsummeres Bibelens hovedbudskap – nemlig Guds dom over synden og hans løfte om en Frelser.
Når vi leser kap 4 og 5 møter vi to forskjellige slekter. Den ene er etter Kain og den andre etter Adam og Evas tredje sønn, Set. Disse to slektene er veldig forskjellige, og oppsummeres av to ganske forskjellige poetiske avsnitt.

Men mange tusen år senere ble Trøsteren endelig født

Kains slekt oppsummeres gjennom en sang framført av Lamek i 4:23-24. Her skildres menneskenes grusomhet og hevnlyst med sterke ord. Denne slekten ble også utryddet i syndfloden.
En mann dreper jeg for hvert sår jeg får,
en gutt for hver skramme jeg får.
I den andre slekten, Sets slekt, finner vi en helt annen tone. I denne slekten ble Noah født og Noahs far reagerte med å bryte ut i poesi da Noah kom til verden (5:29):
Han skal trøste oss under vårt arbeid
og våre henders møye
på den jord som Herren har forbannet.
Også denne slekten var rammet av syndefallet og dets konsekvenser. Men i denne slekten fikk ikke ondskap og hevnlyst dominere. Her dominerte nemlig forventningen – forventningen om at Gud snart skulle sende en Trøster. Noahs far trodde denne Trøsteren var Noah. Det var han ikke. Men mange tusen år senere ble Trøsteren endelig født. Og han ble født inn i menneskeslekten.

Foto:mag3737 på flickr.com

Siste fra hver kategori