Petersbrevene

Peters første brev 
Brevet er skrevet til kristne som opplever prøvelser (1,6). Kanskje er det ikke hovedsakelig snakk om blodige forfølgelser denne gangen, selv om det også kan ha skjedd, men de kristne blei alle fallsett ned på, mistenkeliggjort og spotta av de rundt dem.

Mange av de som leste brevet var utlendinger i Asia, og de følte seg antagelig som både fremmede og utlendinger på flere måter. Å gi disse kristne trøst var derfor en av grunnene til at brevet ble skrevet.

Ved å leve et rett liv får ikke anklagerne rett når de anklager dem

Trøsten som ble gitt dem, kan også vi bli trøstet av hvis vi opplever lignende ting. Peter forklarer at når vi lider tar vi del i Kristi lidelser. Men samtidig kan vi glede oss over at vi også får del i hans herlighet! Og gleden over dette overgår den smerten som lidelsene gir. Kanskje følte de kristne seg som fremmede, men så er vi jo også "fremmede" på en måte, for vi har "himmelen som hjemland", som det står et annet sted (Fil 3,20).

Peter skriver dessuten en del om at vi kristne skal leve et rett liv, sånn som vi har lært. Vi skal være hellige, sier han,for Gud er hellig (1,16).

I tillegg, ved å leve et rett liv får ikke anklagerne rett når de anklager dem for noe, oget rett liv er også et godt vitnesbyrd for dem som ikke er kristne.

Peters andre brev 

Som vi har sett i flere tidligere brevi Det nye testamentet, er det nok en gangvranglærere som kommer og vil si noe annet enn det som er kristen lære.

Blant annet sier de at man kan leve et liv i ”frihet”, at det ikke er så viktig hvordan man lever. I tillegg sa de at siden Jesus ikke har kommet igjen ennå, blir det nok ikke noe av, og vi at vi ikke kan stole på evangeliet. Disse tingene blir svart på i dette brevet.

Et svar på det at Jesus ikke har kommet igjen ennå, er at Gud er ikkesennår han venter. Han er derimottålmodig, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse (3,9).

Når vi nå altså vet dette på forhånd, må vi ikke leve som om det ikke skal skje

Det presiseres til og med at evangeliet ikke er et eventyr, slik noen tydeligvis tenkte, men det er ekte historier, som øyenvitner til det nå forteller om det i Det nye testamentet (1,16).

Mot slutten av brevet beskrives det igjen om hvordan situasjonen verden befinnerseg i ser ut. Himmelen og jorden skal forgå og brenne opp. Hvor viktig er det ikke da å være klar for dette, og å leve et liv ihellighetoggudsfrykt, mens vi venter på at denne Guds dag skal komme, før nye himler og en ny jord skal komme! (3,10-13)

Når vi nå altså vet dette på forhånd, må vi ikke leve som om det ikke skal skje. Vi må heller leve nært til Gud, og vokse i nåde og kjennskap til Jesus (3,17-18).

Foto: Fotolia.com