For noen år siden fortalte en kristen broder meg om en predikant som hadde kommet til vedkommendes bedehus. Predikanten skulle tale fra en av småprofetene i Det gamle testamentet. Hvis noen lurte på hvorfor, sa han i en humoristisk tone, så var det fordi han ikke hadde lyst til å møte denne småprofeten i himmelen, og ikke kunne fortelle hva hans flotte bok hadde handlet om.

Litt sånn er det også med Titus. Riktignok har han ikke skrevet et brev i Det nye testamentet, men selveste Paulus skrev et brev til ham, og brevet endte opp i kanon. Det viser at Titus og brevet til han er viktig og ikke bare bør leses fordi vi føler vi bør, selv om han er en av de mindre kjente skikkelsene som dukker opp i Det nye testamentet.

Betrodd medarbeider

Titus var en av de første som kom til tro som resultat av Paulus forkynnelse av Kristus. Paulus tok ham blant annet med på apostelmøtet i Jerusalem i år 49 e.kr (Gal. 2, 1-3). Som greker og uomskåret ble Titus et bevis på at man ble rettferdiggjort for Gud ved troen på Jesus Kristus, og ikke ved lovens gjerninger.

Titus ble en betrodd medarbeider av Paulus. Han ble sendt to ganger fra Efesos til Korint på vanskelige oppdrag, og Paulus uttrykker sin store tillit til Titus som en mellommann for å etablere fred mellom Paulus og kirken i Korint (2.Kor 7,5-7; 8,16-24) Paulus holdt ham helt klart høyt og kaller ham «et lojalt barn i den tro vi deler» (Tit 1,4).

Titus på Kreta

Men hvorfor skrev Paulus et brev til Titus som havnet i Bibelen? Det var fordi Paulus og Titus plantet en menighet på Kreta. Og mens Paulus dro videre, ble Titus igjen. Men Paulus lot ikke Titus i stikken av den grunn, han hadde flere instruksjoner og formaninger til Titus.

Paulus minner Titus om hvor viktig det er at menighetens ledere og øvrige medlemmer besinner seg og lever på et verdig vis. Dette er spesielt viktig for Paulus siden Kreta på denne tiden var kjent for sin umoral. Det blir tydelig av at Paulus siterer en av kreternes egne diktere: «Kreterne har alltid vært løgnere, arge villdyr, grådige og late» (1,12), og Paulus bekrefter at det dikteren sier stemmer.

De kristnes livsførsel

De kristnes livsførsel er nøkkeltemaet i Titus brev. De kan ikke bare leve som de selv har lyst til – deres liv er nødt til å være i overensstemmelse med den ”sunne lære”. I Paulus brev til Titus er det altså en stor sammenheng mellom lære og liv.

En sunn kristen lære er ikke verdt noe dersom den ikke påvirker måten man lever på.

Dette har gjort at Titus brev har vært viktig for diverse kirker og menigheter opp i gjennom historien, og derfor er brevet fortsatt viktig for kristne i dag. Paulus forteller klart og tydelig at det ikke er mulig å holde lære og liv atskilt, og at kristne skal leve gudfryktige liv. En sunn kristen lære er ikke verdt noe dersom den ikke påvirker måten man lever på. Er det noe du bør huske om Titus eller Titus brev, er det kanskje nettopp det.