På hvilken måte er Jesus åpenbart i 2. Mosebok?

«Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet», sa Jesus til fariseerne når de ikke klarte å tro at han var Messias, deres ventende konge (Joh 5,46).

Men ikke bare skrev Moses om Jesus, på mange måter er også livet og tjenesten hans et forbilde på Jesus. Her skal vi se nærmere på hvordan Jesus er åpenbart i 2. Mosebok.

Jesus var truet ved fødselen

På samme måte som Moses nesten ble drept på grunn av Faraos befaling om å kaste alle hebraiske guttebarn i Nilen, holdt Jesus på å bli drept allerede som baby da kong Herodes befalte soldatene sine om å ta livet av alle guttebarn under to år i Betlehem og omegn (Matt 2,13-16). Josef og Maria måtte flykte med det lille Jesusbarnet til Egypt. Matteus skriver at her gikk et av profetordene om Jesus i oppfyllelse: «Fra Egypt kalte jeg min sønn» (Hos 11,1).

Jesus er «JEG ER» i den brennende busken

Når Gud åpenbarte seg for Moses i den brennende busken spurte Moses om hva som var Guds navn, og hvem han skulle si til israelsfolket at hadde sendt ham. «Slik skal du svare israelittene: JEG ER har sendt meg til dere.», svarte Gud (2. Mos 3,14). Navnet understreket Guds evige og absolutte eksistens, og det hebraiske uttrykket for «JEG ER» er også kilden til navnet «Jahve» som vi på norsk oversetter med «Herren».

I evangeliene ser vi at det som virkelig setter sinnene i kok hos jødene som anklager Jesus for gudsbespottelse er nettopp at han bruker «JEG ER» om seg selv gjentatte ganger. I Markusevangeliet ser vi at det er dette som til slutt får Jesus dømt til korsfestelse og død: «…Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? Og Jesus sa: JEG ER…» (Mark 14,61-62 – Norsk Bibel 2007).

Jesus er mannaen i ørkenen

Etter at israelsfolket hadde vandret gjennom Sivsjøen gikk det ikke lang tid før de klagde på mangel på mat og anklaget Moses for å ha ført dem ut i ørkenen for å dø (2. Mos 16,3). Men Gud hadde en plan for dem og forsørget dem på alle vis. Hver morgen kunne de gå ut og plukke ny manna utenfor teltene sine.

Da Jesus i synagogen i Kapernaum underviste jødene om det levende brød, refererte han til mannaen og ørkenvandringen:

«Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. », sa Jesus til dem (Joh 6,49-51).

Jesus er vannet fra klippen

Ikke lenge etter underet med mannaen begynte israelsfolket å klage på nytt, og igjen anklaget de Moses for å ha ført dem opp for å dø i ørkenen (2. Mos 17,3). Men også denne gangen viste Gud overbærenhet med dem og sørget for deres behov på en mirakuløs måte. Moses fikk beskjed om å slå på klippen ved fjellet Horeb, og friskt kildevann sprang ut fra klippen.

I 1. Korinterbrev plukker Paulus opp hendelsene blant israelsfolket i ørkenen som et advarende eksempel om å ikke stole på Gud og stadig sette ham på prøve. Men han skriver også om hvordan Kristus trofast vandret med dem: «…alle spiste de den samme åndelige mat og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.» (1. Kor 10,3-4).

Jesus er det sanne Israel

Det finnes også mange andre eksempler og frampek mot Jesus i 2.Mosebok, men den kanskje aller viktigste er at Jesus oppfyller alt det israelsfolket ikke greide: Slik israelittene gjennom Sivsjøen ble «døpt» til et nytt liv, ble Jesus døpt til sin tjeneste i Jordanelven (Matt 3,13-17). Like etter ble han ført ut i ødemarken for å testes slik israelsfolket ble testet i ørkenen (Matt 4,1-11). På samme måte som Moses fastet i 40 dager mens han fikk overlevert loven på Sinaifjellet, fastet Jesus i 40 dager mens han var i ødemarken, og ble så fristet av djevelen. Men der israelsfolket falt og støpte seg en gullkalv når Moses drøyde meg å komme ned fra fjellet, overvant Jesus alle fristelsene – og siterte så det første av de ti bud: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene» (Matt 4,10).