«Det finnes ikke bevis for at Gud er til, og jeg skjønner ikke vitsen med å tro på noe jeg ikke kan se», ropte Helene.

Miriam lette etter de rette orda. Hun hadde ikke noe foto av Gud, og heller ingen tidsmaskin som kunne føre de tilbake til da Jesus gikk på vannet eller da han døde og stod opp igjen. Og ikke kunne hun si at, der er himmelen. Miriam trakk pusten og begynte.

Vi kan ikke se alt som eksisterer

«Helene, hør her. Du kan ikke se vinden, men du vet at den er der fordi den gjør at trærne beveger seg og du kan kjenne den. Og du trenger ikke å se sola for å vite at den er der, ikke sant? Du kan ikke se hjernen din, men du vet du har den siden du kan sitte her å snakke og tenke. Ikke kan du se elektrisiteten, men du bruker den hver dag når du sletter ut håret eller sitter på facebook. Og hva med kjærligheten, Helene? Kan du se den? Men du vet at den finns etter som du har blitt forelska i Fredrik.»

«Hysj, han kan høre deg! Han sitter rett der. Men ja okey, du har et poeng.”

Mange sier de må se for å tro

Mange mennesker i dag sier at de ikke vil tro før de har sett det. Miriam pekte på ting ovenfor Helene som vi alle tror på selv om vi ikke kan se det. Men vi kan se virkningen i våre liv.

Sånn er det med Gud også. Jeg skulle gjerne vist Gud på den måten vennene mine skulle ønske, ved å kanskje stille han rett foran dem. Men Gud ønsker ikke å få mennesker til å tro på han på den måten, han ønsker at vi skal ha tillit til at han er der. Han vil at vi skal tro på ham på grunn av de virkningene han har på livet vårt og på menneskene rundt oss. Når Gud vil at jeg skal vise hvem han er ovenfor vennene mine, så vil han ikke at jeg skal gjøre på den måten at jeg har et bilde av Jesus som han har signert.

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. »                 (Hebr 11,1-3)