Min fred

I det siste har mange rundt meg opplevd mye vondt. Noen har blitt forlatt og sviktet av kjæresten, venner har blitt rammet av alvorlig sykdom og noen har mistet noen som alltid har vært der.
Mitt liv føles  plutselig så enkelt. Mine bekymringer blir så små og trivielle og blekner i forhold.
Om den ene dongeribuksen min er litt for mørk å gå i om sommeren eller om jeg ikke fikk sminket meg før jeg gikk ut døren betyr plutselig ingenting. Man blir på en måte innhentet av livet igjen og får satt ting i perspektiv. Det overflatiske forsvinner og det egentlige, det som betyr noe, får en sjanse til å komme i fokus igjen.
Når livet føles  enkelt kan det også bli vanskelig å møte dem som har det vondt. Av og til er det godt – og nok – å bare være der, og være sammen i det vonde også. Å tørre å være der sammen, våge å være stille sammen. Noen ganger blir det også vanskelig å vite hva jeg kan si til trøst, som håp og som støtte.

Når livet føles enkelt kan det også bli vanskelig å møte dem som har det vondt

Det var herlig  å sitte på en fortausrestaurant i Spania i sommer og lese godvers i Bibelen som jeg hadde lest før, men som ble så perfekte der og da. Go`vers som også kan deles med andre til trøst, som håp og som støtte.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh 14,27)
Uansett situasjon så er HAN der.
Og se, jeg er med dere alle dager.. (Matt 28,20)
Både i dager som dette;
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile, (Sal 23,2)
Og i dager som dette:
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg. Sal 23,4
Han som ønsker å fylle oss av sin fred.