Men vi kan ikke la være!
Peter gikk fra å fornekte Jesus, til å bli en misjonær som ikke kunne la være å tale om det han hadde sett og hørt. Hva hadde skjedd?
Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. (Apg 4,20)
Jeg var nylig på en konferanse som handlet om å dele troen vår. Der ble vi bedt om å liste opp de ”topp” tre tinga som hindrer oss fra å vitne om Jesus for våre venner. Det som gikk igjen var frykt for å bli avvist, at vi ikke visste hva vi skulle si og at det kunne oppstå flaue situasjoner. Det ble fortalt om en tilsvarende topp tre liste i Kina. Der var det fare for fengsling, forfølgelse og det å miste jobben som gikk igjen…
”Men vi kan ikke la være”, er Peters svar til jødenes rådsherrer, når de pålegger Peter og Johannes å slutte å forkynne og undervise i Jesu navn.
Hva skjer? Pinse skjer!
For Peter har veien til denne ”bekjennelsen” vært mildt sagt kronglete. Fra Jesus kalte ham til etterfølgelse har han fått være vitne til ting de fleste av oss bare kan drømme om. Jeg bare nevner vinunderet i Kana, oppvekkingen av Lasarus, to brødunder, og selvfølgelig Jesu oppstandelse fra de døde.
Peter er sjefsdisippelen. Det virker derfor så fjernt, da Jesus er tatt til fange og Peter svikter. Han nekter for å kjenne Jesus ikke bare én, men tre ganger. Hvordan kan denne disippelen, med fare for livet, stå foran rådsherrene vel to måneder seinere og frimodig bekjenne at han nå ikke kan la være å tale? Hva skjer?
Pinse skjer! Jesus står opp og farer til himmelen, og da disiplene er samlet til bønn på pinsedag, blir Den Hellige Ånd gitt til hver av dem. Når Peter vitner om den oppståtte Jesus, er det som en disippel fylt av Den Hellige Ånd.
Likevel bringer Peters ”bekjennelse” håp til oss som strever nesten 2000 år seinere
Tilbake på konferansen hadde jeg mest lyst å krype gjennom stolen. Jeg ble så flau. Likevel bringer Peters ”bekjennelse” håp til oss som strever nesten 2000 år seinere. Vi er kalt til å være vitner om det vi har sett og hørt (ikke det vi ikke har sett og hørt). Og disiplene ventet til Ånden ble gitt, før deres vitnetjeneste tok til. Den hellige ånd var en forutsetning for deres vitnesbyrd!
Jesus sier at det er til det beste for oss at han går bort, så han kan sende Ånden til oss (Joh 16,7).
La oss be om at Han (Den Hellige Ånd) stadig og på ny viser oss Jesus, så vi med Peter kan få bekjenne:
”Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.”
