Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. (Joh 15,1-9)

 

Hvor ofte plager jeg ikke meg selv med at jeg ikke gjør nok. Jeg vitner ikke frimodig på gata, jeg ber ikke nok for de jeg så gjerne skulle ønske fikk møte Jesus. I tjenesten min klarer jeg ikke å gjøre oppgavene perfekt, og jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ha et gjestfritt og alltid åpent hjem.

Selv om jeg med hodet mitt vet at det ikke er det jeg gjør som betyr noe i mitt forhold til Gud, er det så lett at løgntankene om det får feste. Det ligger så naturlig i oss at vi skal bidra litt. Det er for godt til å være sant at nåden er nåde, gratis og ufortjent.

Er du helt sikker, Gud? Syns du ikke jeg skal gjøre mitt beste i alle fall, også kan du gi meg nåden til å pynte på det der jeg ikke strekker til?

Sannheten er annerledes

Jeg er så evig glad for at sannheten er annerledes enn det som sniker seg inn i mine tanker: Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef 2,8)

Så skal jeg få lov å ha en tjeneste i Guds rike på det grunnlaget. Jeg er frelst ved tro. Punktum. Og får tjene fordi Den hellige ånd i meg driver meg til det.

Ditt og mitt kall er å komme til Jesus. Ta i mot og holde oss nær. Bli i meg, sier Jesus, da blir jeg i dere og dere får bære mye frukt.

Mitt første kall

Jeg ser ingen frukt, plager jeg meg selv med. Kom til meg, og jeg vil gi deg hvile, sier Jesus. Mitt første kall – å komme til han, igjen og igjen og igjen.

Det står ikke bli i meg, også må dere sørge for å bære frukt i tillegg. Det står: Bli i meg, så skal dere bære frukt.

Paulus utfyller bildet for oss når han presiserer det tydelig i Filipperbrevet: Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil 1,6) Og: For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil 2,13)

Litt enkel grammatisk analyse avslører raskt hvem som er det handlende subjektet i disse to setningene. Han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den. Og Gud er virksom i oss, slik at vi både vil og gjør Guds gode vilje. Gud er det handlende subjektet, og vi er stedet han får utfolde seg.

Når vi tar i mot Jesus blir vi satt fri til å leve et liv under Guds konstante påvirkning. Oppskriften for oss er å holde oss nær Jesus, så tar Gud seg av resten. Han legger ønsker og lengsler ned i oss etter å gjøre det som er hans vilje. Og det er så avgjørende at vi forstår denne rekkefølgen. Kom til Jesus – hold deg nær – Gud vil forandre deg innenfra.

Bli i Jesus

Så må vi minne oss selv og hverandre på dette, igjen og igjen. Det er løgn å basere frelsesvissheten og troen på Jesus på at du må prestere et ”perfekt kristenliv”. Gud ønsker at livet vårt nær Jesus skal bære frukt, og ha synlige resultat, men de kommer i andre rekke.

Det første du er kalt til er å bli i Jesus. Hvis alt annet tynger tankene dine og du er fylt av mismot fordi du ikke føler du strekker til i tjeneste og oppgaver – da er det kanskje tid for å ta et skritt tilbake og be Jesus komme inn, fylle deg med sannheten og sette deg fri til et sant og sunt liv med han.

 

Denne andakten har tidligere blitt publisert på iTro, i 2016.