Lea – kvinnen i skyggen
Vi har tatt en prat med Lea, som nok har fått mindre oppmerksomhet enn sin lillesøster.
– Velkommen inn, jeg antar at dere ønsker å snakke med Rakel?
–Nei, vi er her egentlig for å snakke med deg, Lea!
– Hva? Dere er her for å snakke med meg? Det var uventa. Har egentlig alltid vært søstera mi som har fått oppmerksomheten… Rakel er den vakre av oss. For henne jobbet mannen min som slave for min far i 14 år. Det er en lang historie egentlig… Jakob, mannen min, endte opp med å få meg til kone istedenfor Rakel, hans utvalgte. Han fikk heldigvis Rakel til slutt også.
– Vi har en nokså komplisert familiesituasjon. Jakob, mannen min har 11 sønner… Og Rakel er gravid igjen, endelig. Jeg unner henne et barn til, hun har slitt mye med å bli gravid, og hun er tross alt min søster.
«Men jeg tror hun egentlig har lyst til å tro på Gud!»
– Jeg skulle gjerne hatt litt mer oppmerksomhet fra Jakob, og Rakel skulle vel helst hatt flere barn. Man kan visst ikke få alt her i verden. Med alle disse sønnene, Jakob, Rakel, tjenerkvinnene våre og meg blir det hektisk!
– Ja, det høres travelt ut. Hva slags plass har Gud i familien din da?
– Ja, når vi er så mange tror jeg ikke at jeg kan si noe generelt om Guds plass i vår familie. Jakob har fått et løfte fra Gud om at Han som var med Abraham og Isak også skal være med ham.
–Rakels sønn Josefmente å få drømmer fra Gud. Han døde dessverre i ung alder. Rakel derimot, stjal med seg noen av husgudene fra faren min, og det frustrerer meg at hun har avguder i huset vårt. Men jeg tror hun egentlig har lyst til å tro på Gud!
Gud har oversikten og ser og hører nettopp deg!
–Tror du på Gud?
– Om jeg tror på Gud? Ja, Gud er trofast. Han har hørt mine bønner, og gitt meg seks sønner og en datter. En skulle tro at det ville få Jakob til å elske meg, men slik er det da ikke blitt. I alle fall elsker han Rakel mest. Men Gud har sett meg, og det er egentlig nok. Juda, min fjerde sønn, fikk navnet som betyr å prise, for jeg hadde lyst til å prise Gud da han ble født.
– Har du noen råd til unge i år 2010?
– Hmm… Jeg tror at man må leve der man er. Kanskje man er i en situasjon man egentlig ikke liker, men Gud har oversikten og ser og hører nettopp deg!
PS:
Bibelskolelæreren min sa at noe av det som fascinerte han med Bibelen var at den skildret ekte personer, med ekte følelser, synder og hverdagsliv. Det er ganske mange merkelige historier som er tatt med i Bibelen, glansbildene man får på søndagsskolen stemmer ikke alltid helt.
