Da israelittene en gang etter påsken syndet mot Gud i ørkenen, sendte han mot dem noen «brenne-slanger» – eller «seraf»-slanger som det heter på hebraisk. Mange døde.

Da innrømmet de synden sin, og de ba Moses be Gud ta vekk slangene. Det var jo fint. Og Moses ba Gud tilgi dem og ta vekk slangene.

Men tok Gud slangene vekk? Fikk de bønnesvar?

 

Et bedre bønnesvar

Gud svarte at Moses skulle lage en slange av kobber og henge den på en stang. «Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve», sa Gud (4 Mos 21,8).

En slange til? Problemet deres var for mange slanger, og så sier Gud at de skal få en slange til? Drev Gud gjøn med dem?

Nei, for hvis noen som var bitt av seraf-slangene snudde seg og så på denne kobberslangen ble de virkelig friske. Det var bønnesvaret.

Slik laget Gud en ordning som både kunne hjelpe dem som alt var blitt bitt og dem som siden ble det. Det var jo enda bedre enn om han bare fjernet slangene. Guds bønnesvar var enda bedre enn deres forslag.

Slik Moses hengte en kobberslange opp på en stang i ørkenen, skulle Jesus bli hengt opp på et kors

I Johannesevangeliet ser vi hvordan denne historien med kobberslangen blir brukt som et forbilde på Jesus:

Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,14-16)

Her er sammenligningen:

• Slik Moses hengte en kobberslange opp på en stang i ørkenen, skulle Jesus bli hengt opp på et kors (Joh 3,14-15)
• Slik israelittene ble forgiftet av slangebittet, er vi forgiftet av synden fra satan – «slangen»
• Og slik folk ble helbredet fra slangegiften ved å se på kobber-slangen, slik blir vi frelst fra syndene våre ved å «se» Jesus korsfestet

Da hører det med til historien at det å «se» Jesus korsfestet er et uttrykk for å fokusere, granske og stole på at dette var noe mer enn et tragisk justismord. Poenget er at Gud straffet Jesus i stedet for oss.

«På sin egen kropp bar han syndene våre opp på treet» (1 Pet 2,24).

Syndene våre henger ikke lenger ved oss. Jesus tok dem med seg opp på korset.

Det ligner kanskje litt på blodet til påskelammene som reddet alle førstefødte i Israel den natten de forlot Egypt (2 Mos 12,13).

 

Fordypning:

En berømt plakat som illustrere påskehistorien ble laget av Martin Luthers venn Lucas Cranach rundt 1535. Ser du kobberslangen og eventuelt andre forbilder på påsken? (Du kan trykke på bildet for å forstørre det)