Kjærligheten som tvinger deg
Ståle følte seg tvunget. Selv om han kunne droppa det, kunne han ikke la være. Jesus tvang ham.
Ståle satt stille ute i gangen på bedehuset. Det hadde vært et spesielt ungdomsmøte. Taleren hadde snakket om Jesu kjærlighet, og at han på grunn av denne gikk i døden for menneskenes synder.
Ståle hadde hørt evangeliet før, men denne gangen var det annerledes. Det at Jesus elsker alle mennesker, og at han vil at alle mennesker skulle bli frelst, ble plutselig så voldsomt konkret. Han kjente plutselig noe av denne samme kjærligheten som Jesus må ha hatt, boble inne i seg. En helt utenom-menneskelig følelse av fortvilelse, lengsel og kjærlig omsorg.
Mennesker fra alle nasjoner og folk i himmelen
Nå måtte han ha litt tid for seg selv. La følelsene dempe seg. «Det var vel bare følelsene som spilte meg et puss. De skal jeg ikke stole på,» tenkte Ståle. Likevel klarte han ikke å legge helt fra seg opplevelsen han nettopp hadde hatt. Dette var Gud som ville si han noe.
Han tenkte tilbake på talen inne i hovedsalen. Taleren var ei dame i 40-årene. Hun hadde vært misjonær i flere år blant et folk i Asia. Hun hadde delt historier. Historier om enkeltmennesker som vokste opp i et håpløst samfunn. Som aldri hadde hørt om Jesus, og som ville gå fortapt uten ham. Unike mennesker, som henne selv, men som aldri hadde erfart Jesu kjærlighet og omsorg for dem.
Videre hadde hun fortalt om at i himmelen skal det være mennesker fra alle nasjoner og folk, som står foran Guds trone og tilber han. Vasket rene for synd, fordi de tror på Jesus som deres frelser. Der måtte jeg være, sa hun. Der måtte naboen min være. Der måtte hennes venner i Asia være.
Jesu Kristi kjærlighet tvang han
Et bibelord klistret seg fast i hodet til Ståle:
«For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem. » (2 Kor 5:14-15).
Ståle skjønte at dette var noe han måtte være med på. Jesu Kristi kjærlighet tvang han.
Han kjente at dette var en god tvang, selv om det var vondt å se mange av sine egne drømmer fare. Men han kunne ikke lenger bare leve for seg selv, men for han som elsket ham: Jesus, hele verdens ene frelser.