Kjærlighet som gir visdom

Kjærligheten må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag. (Filipperne 1,9)

Likevel tror jegat jeg bevisst eller ubevisst har opprettholdt én logisk brist

Jeg stoler ganske  mye på fornuften min. I over 20 år har jeg slipt og pusset på den så jeg skal kunne avgjøre hva som er rett og hva som er galt. Jeg har lest bøker og snakket med smarte folk. Hvis noen sier noe til meg som høres lite troverdig ut, bruker jeg ikke lange tiden på å sortere det som nettopp det. Er jeg usikker, sjekker jeg det som regel opp med noen smarte folk eller et kjapt søk på nettet.

Likevel tror jeg at jeg bevisst eller ubevisst har opprettholdt én logisk brist. Nemlig at jeg velger å bruke så mye tid på hva som med verdens øyne virker som visdom. Jeg er overbevist om at Bibelens Gud er den eneste sanne gud. Da er det helt ulogisk at jeg skal bruke så mye tid på å søke denne verdens innsikt og kunnskap. Det jeg burde gjøre er å bruke tiden min på å søke Gud og hans visdom.

Kjærligheten gjør meg nemlig blind for denne verdens logikk og kunnskap

I brevet til  filipperne skriver Paulus at han ønsker at kjærligheten må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft. Min første tanke når jeg leser det, er at Paulus åpenbart må ha tatt feil. Kjærligheten gjør blind, noe som utelukker at den kan være rik på innsikt og dømmekraft. Men når jeg tenker litt på det, innser jeg at det kanskje stemmer likevel. Kjærligheten gjør meg nemlig blind for denne verdens logikk og kunnskap. Det gjør at Guds innsikt og hans dømmekraft får slippe til i stedet.

Hvor skal vi så begynne for å få denne kjærligheten som gir visdom? Den kan komme av at vi gjør som Gud sier. Han sier at vi skal elske ham av hele vårt hjerte, og våre medmennesker som oss selv. Dersom vi klarer det, så er problemet løst. Hvis ikke trenger vi Jesu tilgivelse og hans kjærlighet.