«Kast meg ikke bort fra Ditt ansikt,
ta ikke Din Hellige Ånd fra meg!»
Salmene 51, 13

Kanskje må vi som David også be om at Gud ikke må kaste oss vekk fra ham. Kanskje vi ikke føler oss verdige nok.

 

I tåka

Gud har gjort alt ferdig. Det er fullbrakt. Gud vil ikke kaste oss vekk. Det er nok det som Jesus gjorde. Vi må bare holde oss til ham fortsatt, igjen og igjen etter mange fall og nederlag. Etter å ha fomlet i tåka.

Når tåka er for nær i livet, ser vi kun det som er rett foran oss; de store valgene, bekymringene, det vonde.

Ja, for når tåka kommer for nært, da er vi på leit etter veien, da føler vi oss små, da er det kun utfordringene som er i fokus; hvor går veien, neste skritt, er det et stup her, har vi med nok mat, har vi med varme og tørre klær, kommer vi oss hjem?

Når tåka er for nær i livet, ser vi kun det som er rett foran oss; de store valgene, bekymringene, det vonde. Gud kan da føles fjern, langt vekke. Kanskje vi faktisk tror eller føler at Gud har kastet oss vekk fra sin nåde.

 

Gud møter oss i mørket

Men er det ikke når mørket er som mest tyngende at Gud kommer oss i møte? Når vi er på det mest sårbare. Tomas Sjӧdin skriver i en bok om at Gud møter oss om nettene, i mørket.

«Det er om natten Abraham deler sin fremtidsfrykt med Gud «meg har du ikke gitt barn.» Som svar på spørsmålet, fører Gud ham ut i mørket. «Se opp på himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» 1. Mos 15, 3 og 5.

Det er om natten Nikodemus kommer i slik sjelenød at han må gi seg ut i mørket for å få vite veien til Guds rike. Det er om natten den unge Samuel synes å oppfatte og kjenne igjen Guds stemme.»

 

Livets netter

Kirkefedrene har også skrevet om såkalte netter. De epokene i livet hvor man tviler og lurer på hva dette med Gud er.

Det er når jeg har det tøffest og livet har truffet hardest at jeg kommer til Gud uten å pynte på det. Jeg kommer med hele sårbare meg.

Og der kan Gud møte oss. Det fører kanskje til en mer personlig og ekte relasjon til vår Far. For i denne kampen våger man å kaste av oss det formelle og tillærte.

 

Takk Jesus for at Du ikke kaster oss ut av Din nåde, men tar oss inn i din favn, og lar oss være der!