Jesus i det gamle testamente

Samuel, David, Jonatan. Det er mange referanser til Jesus i første samuelsbok og salmene.

Jesus og Samuel

Når Hanna blir bønnhørt for sin lengsel etter en sønn, innvier hun sønnen Samuel til Gud og lovpriser Gud for hans storhet. Jesus ble også innvidd til Gud før sin fødsel, og det er slående likheter mellom Hannas lovsang og Marias lovsang: «Mitt hjerte fryder seg i Herren…for jeg gleder meg over din frelse» (1. Sam 2,1 og Luk 1,47), «Han reiser den svake opp av støvet…» og «han mettet de sultne med gode gaver» (1. Sam 2,8 og Luk 1,53).

Samuel var en leder som samlet Israel og salvet deres to første konger. Jesus var selv den salvede som samlet «de spredte får av Israels hus» (Sml. Matt 9,36 og Joh 10,14-16).

David og Jesus

Når Saul blir forkastet som konge og gjetergutten David salvet i hans sted, er begrunnelsen at «Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte» (1. Sam 13,14). Hva var det som gav David denne kvalifikasjonen? Kanskje kommer det aller sterkest til syne i måten David voktet sauene sine. Når David skal argumentere overfor Saul for hvorfor han vil kjempe mot Goliat, forteller han om hvordan han gikk til angrep på både løve og bjørn for å redde en eneste sau (1. Sam 17,34-36). David satte livet sitt «på spill for sauene». Når så Jesus skal forklare fariseerne og de andre jødene hvem han er, knytter han an til dette perspektivet: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene», sier Jesus (Joh 10,11).

Men personifiseringen av Jesus i livet til David strekker seg mye lenger enn dette. Jesus blir i evangeliene kalt for «Davids sønn», noe som har sin grunn i at Jesus var av Davids hus og ætt (Luk 2,4). Det hvilte nemlig en profeti over Davids hus om at «Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt» (2. Sam 7,16).

Forventningene til at Jesus skulle «gjenreise Davids falne hytte» (Sml. Am 9,11) og innta tronen som deres ventede Messias, var tydelig til stede når Jesus red inn i Jerusalem palmesøndag (Matt 21,8-11). Men forhåpningene deres ble fort til skuffelse når Jesus ikke innfridde forventningene. Han var ikke en konge av denne verden.

Når David sparer livet til Saul viser han dessuten i praksis Jesu lære om å elske sine fiender (sml. 1. Sam 24 og Matt 5,44). Som Jesus ble David i tillegg utstøtt og forfulgt av Israels ledere som sammensverget seg mot ham og forsøkte å få «tatt ham av dage».

Jonatan og Jesus

Når Jonatan får vite at David er salvet til konge i Sauls sted er han ikke sen med å gi avkall på sine rettigheter til tronen. I Filipperbrevet leste vi at Jesus «ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.» (Fil 2,7f). Kvelden før Jesus virkelig viste hva dette betydde i praksis, fortalte han disiplene sine at «ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» (Joh 15,13). Jonatan satte livet sitt på spill både for David, og i lydighet til faren sin når kongen kommanderte ham ut i krigen.

Jesus i Salmene

Få av bøkene i GT har like sterke bånd til Jesus og hans tjeneste som Salmene. Som jøde hadde Jesus vokst opp med Salmene som en «bønnebok» og mens han henger på korset siterer Jesus blant annet fra Salme 22. Denne salmen er en meget presis profeti om Jesu død på korset: «De gjennomborer mine hender og føtter…De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen» (Sal 22,17-19). Men de gode nyhetene om det som har fulgt etter korsfestelsen ligger også skjult i denne salmen: «Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham.» (v. 29).

Å skulle gjengi alle referansene til Jesu liv og tjeneste i Salmene vil kreve en hel bok i seg selv. Oppstandelsen nevnes blant annet i Salme 16, Herren som den gode hyrde i Salme 23, og ingen andre salmer kobler Jesus som «Ordet» like sterkt som Salme 119.

La Salmene være en bønnens bok også for deg – hva med å be «åpne mine øyne så jeg kan se det underfulle i din lov!» (Sal 119,18) hver gang du setter deg ned med Guds ord?