Jesus gjorde det vi ikke klarte

Matt 4, 1-11

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte:

«Det står skrevet:

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:

Han skal gi englene sine befaling om deg.

Og:

De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»

Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:

Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.»Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:

Herren din Gud skal du tilbe,og ham alene skal du tjene.»

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Jesus blir fristet

Denne fortellingen (Matt 4, 1-11) kan minne litt om fortellingen om syndefallet (1 Mos 3). Der leser vi om Adam og Eva som blir fristet av den listige slangen. Djevelen klarte å lure dem og dermed også resten av oss mennesker til å vende oss bort fra Gud. Jesus, Guds Sønn, var et helt spesielt menneske, en ny Adam (1 Kor 15, 45). Da han kom ville djevelen lure også ham til å vende seg bort fra Guds vilje og plan.

Jeg har noen ganger stusset over noen av fristelsene som djevelen retter mot Jesus, og f.eks. tenkt: «Hadde det vært så farlig å gjøre steinene til brød?» Eller: «Er det så galt av Jesus å bevise for djevelen at han er Guds Sønn?» Jeg tror slike tanker avslører at jeg i meg selv er alt annet enn gudfryktig. At jeg stoler mer på meg selv enn på han som skapte meg. At jeg ikke er noe bedre enn Adam og Eva.

Fristelser kan virke harmløse

Noe av det skumle med fristelser er at de kan virke harmløse. Djevelen kalles ikke listig for ingenting. Jesus forstod at det å ta djevelen – løgnens far – på ordet var alt annet enn harmløst, og at Gud alene er ham mennesket skal adlyde.

Der Adam, Eva og resten av oss feilet i å ære og tjene Gud som Herre, der utholdt Jesus fristelsene. Han kom for å gjøre sin Fars vilje. Det innebar bl.a. en tung vei til døden (Fil 2, 6-8), og å leve det livet vi ikke fikk til – livet i et rett forhold til Gud Fader. Han «er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (Heb 4, 15). Jesus forble trofast og syndfri. Han var menneske slik det var ment å være. Et som ikke opphøyer seg selv, men som lyder Gud og tjener andre mennesker.

Jesus ble lydig for oss

Det gode budskapet er at Jesu lydighet får konsekvenser for meg og deg. Paulus skriver: «Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige» (Rom 5, 19). Jesu vei gikk til korset, hvor han døde for våre synder (1 Kor 15, 3), for vår ulydighet og selvopphøyelse. Guds Sønn ble en lydig tjener for oss ulydige mennesker. Han gav sitt liv for å kjøpe oss fri fra et liv i opposisjon til Gud (Mark 10, 45; 1 Pet 1, 18-19).

Jesus har gitt oss et forbilde i møte med djevelens listige angrep

I oss selv trakter vi etter det djevelen frister med. Vi vil tilfredsstille våre egne behov, vi vil sette Gud på prøve – ikke oss selv. Og vi ønsker heder og ære fra verden. Gjennom Jesus har Gud av nåde satt oss fri fra denne fortapte tilstanden. Fri til igjen å være sanne mennesker som lever for Gud og andre enn oss selv.

Vi vil fortsatt oppleve fristelser. Da kan vi huske at Jesus har gitt oss et forbilde i møte med djevelens listige angrep, og at han vil hjelpe oss. «Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet» (Heb 2,18).