Jeg tror på Gud Fader

Som kristne tror vi at Gud er treenig, at Gud er én og tre samtidig, både Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dette kan være ganske vanskelig å fatte, akkurat som at det kan være vanskelig for et barn å godta at is, damp og vann egentlig er det samme, når det likevel er så forskjellig samtidig. Kanskje kan trosbekjennelsen hjelpe oss litt videre.

Den første delen av trosbekjennelsen handler altså om at vi tror på Gud Fader, og om hvem han er.

Når Gud kalles far, må selvsagt noen være barna hans

”Fader” er kanskje ikke den mest vanlige måten å snakke om faren sin på. Det virker litt gammeldags kanskje, men det betyr faktisk akkurat det samme som å si ”far” eller ”pappa”.

Selv om Gud blir kalt far i Det gamle testamentet også, brukes det mest i Det nye testamentet. Det er Jesus som sier det, og han kaller seg selv for Guds sønn. Og siden han er Guds sønn er det ikke unaturlig at han kalte Gud for nettopp ”Far”.

Når Gud kalles far, må selvsagt noen være barna hans. Jeg kan for eksempel ikke gå rundt og kalle meg far, jeg blir i alle fall fort avslørt hvis noen spør om de kan sebarna mine. Hvis noen derimot spør meg om hvem barna til Gud er, da kan jeg fortelle dem at de har kommet til rett person. For det er ikke bare Jesus som er Guds sønn, alle vi som har tatt imot Jesus kan kalles Guds døtre og sønner (Joh 1,12). Jesus ber oss om å kalle Gud for Far, når han lærer oss å be ”Fader vår”.

Det er godt å vite at Gud vil ha et forhold til meg

Alle mennesker er likevel ikke automatisk Guds barn. Tvert imot er vi av naturen ”vredens barn” (Ef 2,3). Derfor må vi bli ”født på nytt” for å bli Guds barn, og det blir vi ved å tro på Jesus (Joh 3,3-21). Bare de som tror på Jesus kan kalles Guds barn (Gal 3,26).

Det er godt å vite at Gud vil ha et forhold til meg, et like nært forhold som mellom et barn og en god far!

Ill.foto:  fotolia.com