Jeg er Guds barn

Etter at Jesus og de som var til stede da Jesus ble døpt fikk høre en røst fra himmelen som sa: «Dette er min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag.», og etter at selveste Gud har bekreftet hvem han er foran mange mennesker, blir Jesus fristet av djevelen. Og djevelen spiller på hans identitet. Hvem er du, du Guds Sønn?

Da ble Jesus av Ånden ledet ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Og da Han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble Han til slutt sulten. Da fristeren kom til Ham, sa han: «Hvis Du er Guds Sønn, da si at disse steinene skal bli til brød.» Men Han svarte og sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matteus 4, 1-4)

Tvil om hvem jeg er

Jesus har fastet i førti dager og er sulten. Dette vet djevelen. Kan du ikke lage brød av steinene? Du Guds sønn. Nybakt brød, rørt jordbærsyltetøy. Ja, det hadde kanskje vært litt godt. Dette ville jeg ha tenkt.

Jesus svarer med bibelvers fra Femte Mosebok og poengterer at mennesket lever ikke bare av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Det viktigste i livet er ikke mat, men Guds plan og Guds vilje som han åpenbarer i sitt ord.

Fristeren stiller spørsmål som skal få Jesus til å tvile på hvem han er. Sånne tanker og spørsmål får vi og. Det er ofte etter gode opplevelser det kommer prøvelser. Jeg kan høre en god tale og tenke at jeg tror virkelig dette, også møter jeg ikke-kristne som kommer med vanskelige spørsmål som jeg ikke har svar på. Da kan jeg ofte begynne å tvile.

Lett å prise Gud når sola skinner

Jeg har vært på mange leirer. Det føles så godt. Jeg kjenner Guds nærvær og er så stolt av å være en Jesu disippel. Og så kommer jeg hjem til den vanlige hverdagen og da kommer prøvelsene også. Gud vil vi skal holde fast på det vi tror.

I 1 Pet. 1,7 står det at vår tro skal bli prøvet som i ild. Gud vil at vi skal stole på ham, tross vanskelighetene som møter oss. Det er kanskje den utfordringen vi trenger? For å vokse åndelig. Det er lett å prise Gud når sola skinner. Det vi trodde om Gud, er vel likevel sant om det blir litt mørkt?

Gud har gitt meg min identitet

Du lurer kanskje på om det holder. Bekjennelsene. Var det godt nok, eller er jeg kanskje ikke Guds barn når jeg så ofte tviler? Midt i prøvelsene, i ødemarken, må vi prøve å stole på at Han holder, når ikke vi gjør det. Hvem er jeg i Jesus?

Jesus var så tydelig til disiplene om hvem de var: Dere er verdens lys, jordens salt, og Paulus sa at vi er Guds utvalgte, og Peter sa at vi er et Kongelig presteskap. Dette er vår sanne identitet. Det er viktig å vite hvem jeg er i Gud. For hvordan jeg ser på meg selv gjør noe med hvordan jeg møter verden og hvordan jeg behandler mine medmennesker.

Gud har gitt meg min identitet. Jeg er Guds barn.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebreerne 4,15-16)