Hvorfor måtte Jesus dø?

Det gamle testamentet forteller mye om dyreofringer. En israelitt skulle ta med seg et offerdyr (gjerne en sau, geit eller okse) til templet i Jerusalem. Så skulle han legge hendene sine på hodet til dyret og bekjenne den eller de syndene han og hans familie hadde gjort. Deretter slaktet de dyret, han og presten. Blodet skulle ledes vekk under alteret. Noe av kjøtet skulle de spise sammen der, mens resten ble brent på offeralteret. Offerreglene står i 3 Mos 1-5.

Bibelen forklarer at skylden for syndene på en måte ble flyttet over fra mennesket til offerdyret som ble slaktet. Dyret ble på en måte en stedfortreder, en syndebukk. Guds vrede over synden ble flyttet vekk fra mennesket.

Jesus var et slags offerdyr

Jesus ble kalt "Guds lam, som bærer verdens synd."(Joh 1,29) Gud regnet Jesus som et slags offerdyr. Alle menneskers synder fra alle tider ble lagt over på Jesus, og han måtte stå ansvarlig for Gud for syndene våre. Han ble vår stedfortreder.

På korset behandlet Gud Jesus slik som han ellers måtte ha behandlet enhver synder: Han straffet ham med døden."Én er død for alle."(2Kor 5,14)Han ble ikke såret, knust eller straffet for synder han selv hadde gjort, for han levde selv syndfritt.

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham."(Jes 53,5-6)

Jesus slapp ikke unna en eneste synd i det store oppgjøret. På Golgata tok han hele straffen uavkortet. Det var ikke et skuespill, det var ikke ketchup, men Jesu eget blod som rant."Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt."(Hebr 9,22)

Dette betyr at jeg kan løfte blikket mot himmelen og si: "Gud, jeg vet at jeg gjør mye galt. Det er jeg ikke stolt av. Men jeg kjenner Jesus, og han har tatt straffen for mine synder på korset. La meg få være ditt frie barn, i dag og alle dager!"

Satan vil ikke at jeg skal tro at jeg er fullstendig tilgitt

En stemme inne i meg sier at det ikke er så enkelt. Satan vil for alt i verden at jeg ikke skal tro at jeg er fullstendig tilgitt på grunn av Jesus. Han vil istedet få meg til å tro at jeg i det minste må vise at jeg fra nå av må klare å leve rent. Så vil han få meg til fortvilelse, og si at jeg umulig kan være en kristen, så sløv, halvhjertet og vaklende som jeg er.

Men det er løgn."Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt,"sa Jesus. (Luk 5,31) Å "tro på Jesus" betyr å akseptere at en annen har overtatt ansvaret for min sak i det store regnskapet med Gud. Han er min stedfortreder, Jesus gjelder i mitt sted.

Dermed blir det ikke lettvint å fortsette å synde, og "bare be om tilgivelse". For det kostet Jesus livet å stå til ansvar for mine synder. Å tro på Jesus betyr også å akseptere at han blir sjef for livet. Når han får prege livet mitt, skjer det som på fint heter "helliggjørelse". Der blir vi aldri fullkomne, men livet med Jesus er spennende.

Ill.foto: Oberazzi on flickr.com