Hvor er du, Herre?

Hvor er du, Herre?

Et ofte stilt spørsmål

Hvor er du, Herre?  Det kan være et desperat rop om hjelp. Det kan være stille undring eller hånlig anklage og det det kan være mye mer. Men spørsmålet stilles stadig vekk.

Den 19. Juli  2007 ble en gruppe bestående av 23 sør-koreanske misjonærer kidnappet i Afghanistan. Da sør-koreanske myndigheter en drøy måned seinere klarte å få løslatt misjonærene, var de 23 blitt til 21.

Hvor var Gud?

Jeg ser for  meg at de lurte på det, disse misjonærene, da Taliban-soldater førte dem langt ut i ødemarken. De visste at det var stor sannsynlighet for at de kom til å miste livet. Det rare er at en av misjonærene seinere forteller at flere av medlemmene i gruppa hadde kommet og spurt ham, ”Skulle du ikke ønske at vi fremdeles var der?”

I fangenskapet hadde  disse misjonærene erfart Guds nærhet på en måte som gjorde at de faktisk lengtet tilbake. Ikke til fangenskapet, men til Guds nærhet. En nærhet som ikke ble erfart på samme måte tilbake i trygge Sør-Korea.

Hvor er du, Herre?

Spørsmålet må ha  blitt stilt, da kong Nebudkanesar bestmte at Daniels venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle kastes i ildovnen. Bundet på hender og føtter var det fint lite de kunne gjøre. Flammene ville sluke dem. Men Gud var ikke langt borte fra dem. ”Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss”, insisterer Paulus (Apg 17:27).

To av misjonærene  døde som martyrer i Afghanistan. Likevel var de trygge, slik som Daniels venner var det overfor kongen:

”Om den Gud  som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss.Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.” (Dan 3:17-18)

Gud har ikke lovet oss å føre oss utenom livets vanskeligheter

Kongen så fire  stykker i ildovnen. Ikke tre, som han kastet dit. Den fjerde så ut som en gudesønn. Daniels venner gikk uskadet gjennom ilden. Herren var midt iblant dem i deres verste livskrise og berget dem.

Bønn:

Takk Gud, for at du er nær oss. Takk at du forlot din Sønn på korset, èn for alle, slik at vi ved Ham kan være nær deg gjennom alle livets utfordringer. Amen.

Gud har ikke  lovet å føre oss utenom livets vanskeligheter, men han har lovet å være med gjennom dem. Hvor er Gud? Han er ikke langt borte fra en eneste av oss.

”Herren er nær  hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.” (Sal 34:19)