Jeg er på ingen måter noen ekspert på vekkelse – verken ut fra erfaring eller teologisk. Så kanskje er jeg feil person til å si noe om dette. Samtidig har jeg lyst til å dele noen observasjoner jeg har gjort meg rundt fenomenet vekkelse som det kan være nyttig å reflektere over.

Det alle er enig i

• Vekkelse er knyttet til det å «våkne». Kanskje er dette selvsagt, men vi må likevel starte med dette! Vekkelse handler om at mennesker «våkner» i forhold til troen eller livet sitt.
• Man snakker om vekkelse først når det er en større gruppe mennesker som «våkner». Det er ikke snakk om vekkelse når det gjelder noen få enkeltpersoner.

Slik jeg har oppfattet det: Så langt går enigheten i hva som ligger i vekkelse.

Uenigheter

Herfra og ut er det mange ulike meninger: Hvem er det som vekkes – er det sovende kristne eller døde ikke-kristne? Hvordan «måler» man vekkelsen? Er det antallet mennesker som er på møtet? Er det lengden på møtene? Er det opplevelsene eller følelsene under møtet som er det viktigste, eller er det de langvarige fruktene i etterkant?

Jeg har lagt merke til at når vi går litt dypere inn i hva «vekkelse» egentlig er, så oppdager vi at ulike personer og sammenhenger definerer og vektlegger ting ulikt i fenomenet vekkelse. På et vis er jo det ikke så rart når – slik jeg ser det – Bibelen ikke har noen entydig lære om vekkelse.

Bibelen har beskrivelser av ulike vekkelser. Vi kan jo snakke om vekkelsene under kong Hiskia (2 Krøn 29-31), under kong Josjia (2 Krøn 34-35), under Nehemja (Neh 8-10) og i Samaria (Apg 8).

Bibelen snakker om viktigheten av å våkne opp og vende om (f.eks. i Åp 3,2-3).

Men Bibelen har ikke en ferdig utmeislet vekkelsesteologi. Det står lite om vekkelser i de lærende tekstene i Bibelen!

Utforming av læren

Dermed blir min neste observasjon dette: Ulike folk og sammenhenger vektlegger ulike ting når de lager sin teologi om vekkelse. Tre ting som påvirker ens vekkelsesteologi:

1. Observasjoner og erfaringer. Det er mye «erfaringsteologi» når det gjelder vekkelse! Hvilke erfaringer man har gjort seg og hvilke sammenhenger man har vært i påvirker hva man lærer om vekkelse. Det er ikke noe galt i det å sette ord på erfaringer man gjør seg. Faren kommer imidlertid når man lager teologi av disse erfaringene.
2. Hvilke bibeltekster man bygger sin vekkelsesteologi på. Mange bygger sin vekkelsesteologi på bibelfortellinger – ikke på lærende tekster. Fra et luthersk ståsted vil man ofte være forsiktig med å lage teologiske læresetninger ut fra fortellinger.
3. Vekkelsesteologien gjenspeiler teologien man har ellers, særlig på to områder:
   1. Hva man lærer om omvendelse. Er omvendelse et valg man tar? Er omvendelse en engangshendelse eller noe som skjer regelmessig?
   2. Hva man lærer om Den hellige ånd. Hvordan virker DHÅ? Er følelsene et tegn på DHÅs nærvær? Er tegn og mirakler et kjennetegn på DHÅ? Er anger og sorg over synd et tegn på DHÅ? Er troen og frelsesvissheten et tegn på DHÅ?

Tre viktige punkter

For min egen del konkluderer jeg slik om fenomenet vekkelse: Er vekkelse i utgangspunktet noe bra? Definitivt! Både døde ikke-kristne og sovende kristne trenger å vekkes! Samtidig er det viktig at innholdet i vekkelsen må være sunt. Her er mine punkter til hva en sunn vekkelse skal inneholde:

• Utgangspunktet for vekkelsen må være Guds Ord (slik det var under med vekkelsene under Hiskia, Josjia og Nehemja)
• Vekkelsen må ha en sunn forståelse av omvendelse
• Vekkelsen må ha en sunn forståelse av Den hellige ånd