Joh 14, 1-4

«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Uro og usikkerhet

Jesus er sammen med disiplene, og mye har skjedd. Disiplene er fulle av ulike inntrykk. Først vasker han føttene deres, så forutsier han at en av dem skal forråde ham, og til slutt sier han at Peter selv skal fornekte ham.

Uroen og usikkerheten er til å ta og føle på i rommet. De har mange spørsmål, og de kjenner det vrir seg i magen. Angsten banker på. Hvordan skal dette gå?

Jesus kjente også på angst

Jeg kjenner følelsen. Usikkerhet for fremtiden, mange ubesvarte spørsmål, tunge tider som presser på hjertet. Bekymringene kan lett føre til angst. Jesus kjente også på dette, han som selv utbrøt: Nå er min sjel fylt av angst (12:27). Han visste hva forferdelse var.

Det er ikke en synd å kjenne på angst og å være urolig. Jesus selv har opplevd det, han var fylt av angst, tynget ned i det dypeste mørket. Han gjorde det for disiplene og for oss i dag. Så vi skulle slippe å forbli fanget av denne kvelende angsten. Han kommer oss i møte med forståelse og trøst.

En bedre vei

Vi finner Jesu avskjedstale i kapittel 14-16 hos evangelisten Johannes. Denne talen begynner med de trøstefulle og virkelighetsnære ordene: La ikke hjertet bli grepet av angst.Ikke vær redde, ikke vær forvirret eller la angsten fange dere. Hvorfor ikke, Jesus!? – For jeg har en bedre vei for dere, sier han.

Han ber oss ha tillit til ham som har tatt angsten med seg helt til døden. For oss. For deg. Han gikk fra disiplene for å dø, og stedet han gjorde klart kan vi bare komme til gjennom hans død og oppstandelse. Jesus er døren til livet med stor L.

Ingen av dem som har tillit til og tro på Jesus vil være hjemløse etter døden.

Det var det beste for disiplene at Jesus dro. De skulle ikke være som foreldreløse barn, etterlatt til seg selv i sin usikkerhet. Jesus lovet dem og oss et rom i Guds evige rike, et hvilested hos kjærligheten selv.

Ingen av dem som har tillit til og tro på Jesus vil være hjemløse etter døden. Han har allerede fortalt oss slutten på historien, fortalt om en ny og perfekt begynnelse. Derfor trenger vi ikke være redd for utfallet i denne verden, vi kjenner til sluttresultatet. Vi skal være der han er.

Det handler om Ham

I min Fars hus… Hvilke assosiasjoner gir ordene deg? En evigvarende kor-opptreden? Et palass med mye tumleplass? Jesus sikter mer til personen enn stedet når han sier dette.

Det handler ikke om huset, rommet eller plasseringen. Det handler om HAM som gir deg noe strålende og spesialdesignet til akkurat deg. Han som skapte deg og kjenner deg bedre enn deg selv, gir deg hvile nær ham, så du kan leve ut ditt fulle og perfekte potensiale.

Hvordan kommer vi dit Jesus? – Dere vet veien. Jeg er veien, svarer Jesus. – Følg meg.

Den treenige Gud vil lage et permanent oppholdssted både i ditt indre og i himmelen for deg.

Mens vi venter spente på det perfekte hvilested i Fars nærhet, kan vi lese Jesu ord om et hvilested som allerede kan ta plass i oss. Det andre stedet i Bibelen hvor ordet som her oversettes med «rom» brukes, handler ordet om hvordan Gud vil ta bolig i vårt indre. Jesus sier: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Johannes 14:23 (min understrekning).

Den treenige Gud vil lage et permanent oppholdssted både i ditt indre og i himmelen for deg. Han som det ikke var rom for i herberget når han kom til jorden, vil gi oss rom med ham i hans hus. Hos vår Gud er det nemlig mange rom.