Gud holder meg oppe. Ikke motsatt.
Israelsfolkets avguder måtte støttes for at de ikke skulle velte. Men den levende Gud trenger ikke hjelp til å holdes oppe.
Filmen The Invention of Lying handler om en verden der løgn ikke eksisterer, og alle alltid forteller sannheten.
En dag får filmens hovedperson en idé om at det går an å si noe som ikke stemmer. En løgn.
Han bruker løgnen til å skaffe seg penger og popularitet, og når hans mor ligger for døden og er redd, dikter han opp en historie om at døden ikke er slutten. At det finnes et sted der alt er godt, og der alle får en stor villa.
Forestill deg en gud som velter
Jeg møter ofte folk som mener at religion er skapt av mennesker som trenger noe å støtte seg til. Men hva hjelper løgnen moren, hvis det ikke finnes noe på den andre siden?
I Jesajas’ bok kan vi lese om et folkeslag som også er redd. I stedet for å fortelle løgnhistorier om villaer, bygger de avguder, i håp om at statuene kan hjelpe dem:
Kystene ser det og frykter,
jordens ender skjelver.
De er nær, de kommer.
Den ene hjelper den andre,
til hverandre sier de: «Vær sterk!»
Treskjæreren styrker gullsmeden,
og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten.
Han sier om loddingen: «Den er god»,
og styrker den med nagler
så den står fast. (Jes 41,5-7)
Forestill deg dette folket. Fienden truer, og det eneste folkene kan si til hverandre er «Vær sterk!» Håndverkerne bygger avguder. De oppmuntrer og roser hverandres håndverk: «For en fin statue!».
Men tilliten deres til prosjektet er ikke stor. De er redde for at gudene skal falle sammen, og derfor slår de dem fast med nagler. Forestill deg det: en gud som velter. En gud som er avhengig av menneskers omsorg og støtte.
Gud er heldigvis ikke et bilde inne i mitt hode
Teksten fortsetter med å beskrive Israels Gud (og forskjellen er kjempestor):
Men du, Israel (…) Du er min tjener,
jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd. (Jeg 41,8-10)
Gud har ikke bruk for at vi styrker ham med nagler og støtter fundamentet. Det er han som er fundamentet. Det er han som holder oss oppe. Det er han som sier «Frykt ikke!». Vi skal ikke holde ham oppe, det er hans hånd som holder oss oppe.
Gud er heldigvis ikke et bilde inne i mitt hode, som jeg selv har malt. Han er ikke en løgn, eller en figur i vinduskarmen min, som jeg skal passe på så det ikke faller ned og går i stykker. Gud er holdbar. Han er universets skaper, og han har lovet å holde deg fast så du ikke faller.
