Gud er den samme selv om byen er ny

Ofte synes jeg at livet som kristen er veldig fint. I alle fall om man har et fellesskap å høre til blant.

I menigheten, på UL, i bibelgruppen, på leir, på bibelskole eller på den kristne internatskolen er det trygt og godt. Der er man sterk.

Lett å føle seg svak og alene

Kanskje står du foran nye utfordringer når sommeren så altfor fort er over. Ny by, nytt studiested og kanskje også jakten på et nytt kristent fellesskap. Plutselig skal du også forholde deg til en hel bråte med nye mennesker.

Det er ikke gitt at disse kjenner noen andre kristne. Kanskje vil de være nysgjerrige på troen din. Andre ganger vil du kunne bli møtt med skepsis, latter og noen ganger også aggresjon for det du tror på.

Da kan det være lett å føle seg svak og alene, og selv den mest frimodige blant oss kan oppleve at det er vanskelig å være tydelig på at en bærer verdens beste budskap – Gud elsket oss så høyt at Han var villig til å la sin egen sønn dø, for at vi skulle ha fellesskap med Ham, og evig liv.

Så, hva gjør man når det stormer som verst? Man ser til Bibelen. Gud er nemlig den samme, selv om byen er ny.

Takk for alle heltene

Jeg er takknemlig for at Gud har gitt meg troshelter i Bibelen. En av disse er Daniel. I boken hans i Det gamle testamentet finner vi historien om Daniel og de tre vennene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. De tre var undertrykte i Babylon, omtrent 500 år før Jesu fødsel.

På den tiden regjerte kong Nebukadnesar i landet. Han krevde at alle skulle tilbe gudestatuen han hadde reist. Det var ikke aktuelt for de fire unge mennene. De trodde jo på Gud, og Gud alene.

Kongen truer med å kaste dem inn i en ildovn, men heller ikke da vil de gi etter for kravet hans. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar:

«Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.» (Dan 3,16-18)

Daniel og vennene hans blir til slutt kastet i ovnen, men går ut derfra uten en skramme. En annen gang overlever Daniel en natt blant løver.

Det vi kan lære av denne historien, er å stole på Gud. Han har kontroll, selv når alt virker håpløst. Han elsker deg med uendelig kjærlighet, og kommer alltid til å gjøre det.