UP Tilbake
Gå forbi meg, Gud!

Gå forbi meg, Gud!

Påske var en høytid jødene feiret lenge før oss. Så hva feiret de egentlig?

I en gammel kristen sang synger vi ”Gå meg ei forbi, å Jesus”. Sangen er en bønn om at Jesus alltid må være der og ikke gå forbi og ”glemme” oss. Da Jesus og disiplene var samlet for å feire påske var det mer naturlig å synge ”Gå forbi meg, Gud”. For dem var påsken nemlig en høytid da de feiret og gledet seg over en Gud som går forbi.

For å trenge dypere ned i dette må vi leke litt med det hebraiske språket, som Det gamle testamentet er skrevet på. Hebraisk er slik at det er mange muligheter for å kunne spille på ord. Ut av et grunnord, kan man lett avlede og lage andre ord. Og ordet påske er et slikt ord.

Det hebraiske ordet for påske er ”pesach”, et ord som er avledet av verbet ”pasach”. Og hvis vi bruker litt fantasi, kan vi linke ”pasach” til ”passere”. Det er også derfor påske kalles ”passover” på engelsk. Og nå er vi inne i sakens kjerne. I 2 Mos 12:27 leser vi at påske feires for å minnes at Herren ”gikk forbi (”pasach”) Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne”.

Så når israelsfolket feiret påske, var det for å feire at Gud gikk forbi»

Så når israelsfolket feiret påske, var det for å feire at Gud gikk forbi. Historien om da Gud gikk forbi fortelles i 2 Mos 11:1-13:10, og gjenfortelles haugevis av ganger utover i Bibelen. Israelsfolket hadde vært slaver i Egypt i mange hundre år. Omsider hadde Gud reist opp en leder som skulle føre folket ut av slaveriet, nemlig Moses. Moses gikk til farao, kongen i Egypt, og ba om å få reise. Farao nektet og dermed ble han og landet rammet av en rekke plager som herjet og ødela.

Nå var tiden kommet for den siste plagen. Den eldste i hvert hus skulle dø. Guds engel skulle gå gjennom Egypt og drepe den førstefødte. Det er en forferdelig historie. Og Bibelen er veldig tydelig på at det som skjedde også var Guds dom over Egypt og alle avgudene der (2 Mos 12:12).

Men det fantes en utvei. Det fantes en måte å få Gud til å gå forbi. Ved å slakte et lam og smøre blodet på dørkarmene, kunne dommen unngås. ”Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi”, sa Gud.

Det ble en forferdelig natt! ”Det ble et stort skrik gjennom hele landet Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en død” (2 Mos 12:30). Men Gud gikk forbi alle husene hvor det var blod på dørkarmen.

Den første ”pesach” lærer oss store ting om frelsen»

På grunn av at lammet og blodet var så viktig, ble også selve lammet kalt for ”pesach”. Så når vi leser om påskelammet, så betyr ordet ”forbigangslammet”. Når det i 1 Kor 5:7 står at ”vårt påskelam er slaktet, Kristus”, så betyr det at Jesus er vårt ”forbigangslam”.

På den måten lærer fortellingen om den første ”pesach” oss store ting om frelsen. Når Gud skal holde sin endelige dom over all ugudelighet er det noen som skal gå fri. Det er noen ”hus” Gud går forbi, og det er de ”husene” hvor blodet fra påskelammet er strøket på hjertets dørkarmer.

Ill.foto: Alexander Smolianitski på flickr

Lost in translation er enegen spalteher på iTro. Du vil kanskje kalle den en smule geekete, men her er rom for alle slags interesser. Denne saken er skrevet avteolog og hebraisklærer Knut Kåre Kirkholm.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet (GT) på hebraisk, og Det nye testamentet (NT) på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et «fattig språk» sammenlignet med hebraisk og gresk.
Derfor dukker denne spalten opp på iTro.

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori