Å fortelle hemmeligheter
Hemmeligheten om Jesus skal åpenbares. Ikke hold på denne hemmeligheten!
11. februar 2018
Det er en dyd å holde på hemmeligheter. En hemmelighet skal ikke fortelles videre. Når småjenter hvisker hemmeligheter til hverandre, ligger det liksom i luften: «Dette er vi alene om.»
Også om Gud kan det sies at han hvisker hemmeligheter. Han gjorde det i ørene på profeter og apostler. Eller – for å bruke bibelspråket: Han åpenbarte hemmeligheter for dem.
«Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.» (Efeserne 3,3)
Apostlene bruker ofte entall her: hemmeligheten. Det dreier seg om Jesus – og hans betydning både for jøder og hedninger! Men denne hemmeligheten skal fortelles videre. Den skal åpenbares der den ikke er kjent.
Ikke hold på denne hemmeligheten
Vi er nå i slutten av den såkalte «åpenbaringstiden» i kirkeåret. Hemmeligheten om Jesus skal åpenbares. Gud vil «opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud» (Efeserne 3,9).
Ikke hold på denne hemmeligheten! Den ble åpenbart for apostlene nettopp for å ropes ut. Gå ut i all verden, sa Jesus. Slå dere ikke til ro.
«Rop det ut med hjertets jubel!» (Georgia Harkness, Sangboken, nr. 753). Bær bud om en stor glede, en glede for alt folket! Det er så mange som ikke kjenner den. Vi svikter dem om vi tier.
