I både Matteus 8.18-22 og Lukas 9.57-62 forteller disiplene til Jesus historien om to menn som ønsker å følge Jesus.

Disse mennene kommer til Jesus og sier nettopp dette, at de vil følge ham. Men… de har et par ting de må ordne først, og så kan de følge ham.

Da Jesus så mye folk omkring seg, ga han befaling om å sette over til den andre siden av sjøen. En skriftlærd kom til ham og sa: «Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.» En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Men Jesus svarte: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.» (Matt 8,18-22)

Vanskelig å prioritere tid med Gud

Jeg har egentlig aldri lagt så veldig merke til denne historien i evangeliene. Det står jo så sykt mye kult, og spennende som Jesus gjorde, så at han sa nei til at en skulle få begrave sin far har liksom aldri vært så interessant. Men jeg tror virkelig vi kan relatere mer til denne situasjonen enn det vi tror.

Det er alltid så mye man skulle ha gjort eller bør gjøre at vi ofte velger bort Jesus i en travel hverdag

Spesielt i sommer har jeg kjent på at det kan være vanskelig å prioritere tid til Jesus, ikke fordi jeg ikke har tid, for det har jeg!

Men alt annet virker så veldig mye gøyere, og det er så lett å komme med unnskyldninger. Jeg skal bare være litt med venner først, og så skal jeg jobbe og så bare se litt på serie, og så ditt og så datt.

Det er alltid så mye man skulle ha gjort eller bør gjøre at vi ofte velger bort Jesus i en travel hverdag.

– Det er i dag vi skal følge ham

Men Jesus sier faktisk her klart og tydelig «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde».

Men Jesus sier her at det er i dag vi skal følge ham

Jesus sier ikke at vi ikke skal bry oss om vår døde far, og mest sannsynlig var ikke faren død enda heller. Etter loven skulle man ikke være i offentligheten dersom han nettopp var død. Trolig var han gammel, og sønnen ønsket å dra hjem og vente til faren døde.

Men Jesus sier her at det er i dag vi skal følge ham. Det er i dag vi skal velge ham, først. Før alt det andre som står på lista. Vi vet faktisk aldri hvilken dag som er vår siste dag til å velge ham.

Lengtende og tilgivende Gud

Han lengter så etter oss, og etter å være med oss. Vi har allerede fått alt gratis av nåde. Vi kan ikke gjøre noe til eller fra for å fortjene frelsen. Men det vi må, er å legge ned oss selv, og det var det Jesus så at var vanskelig hos disse mennene. Å legge ned sitt liv.

Vi kan be om kraft til å velge ham, og til å legge ned oss selv

Og det er også det jeg synes er noe av det vanskeligste med å følge Jesus, rett og slett fordi jeg er et menneske og er født egoistisk og selvopptatt. Men heldigvis har vi en tilgivende Gud som er større enn oss, og vi kan få lov til å be til ham over det.

Vi kan be om kraft til å velge ham, og til å legge ned oss selv. Og når vi bruker tid med ham og i hans ord vil vi bli mer og mer lik ham. Vi må bare ta det lille steget til å sette av litt tid i hverdagen – å følge ham først.

Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. (Luk 9,23)