UP Tilbake
Fall til ro og kjenn at jeg er Herren

Fall til ro og kjenn at jeg er Herren

Jeg vet ikke med deg, men jeg blir sliten av alt som forventes av meg og alt jeg forventer av meg selv. Men det er ikke sånn at verdien vår øker etter hvor mye vi klarer.

Andakt

Elisabet Mattingsdal er 25 år gammel og kommer fra Lyefjell på Jæren. Hun er utdannet fengselsbetjent og jobber i Sandeid fengsel.

Hvem er vi som mennesker? Vi er skapt av Gud, sett av Han og elsket av Han. Det kan ingen ta fra oss.  Mennesker er ganske skjøre. Vi blir såret, blir syke, skadet, har hjemlengsel, blir sinte, og blir både sultne, trøtte og slitne.

Men sånn kan det ikke være. Du skal være glad, lykkelig, full av energi, gira på livet, sprek og fin, smart og flink. Vi har ikke tid til å være syke og trette. Vi skal jo prestere, komme opp og frem, få til alt – og på den måten skaffe oss større verdi?

Fall til ro

Skal vi mennesker være som Gud? Var det ikke det menneskene for mange tusen år siden ville i Babel? De ville nå opp til Gud og bli som Ham. Ingen kan noen gang bli som Gud – og godt er det, tenker jeg. Jeg vet ikke med deg, men jeg blir sliten av alt som forventes av meg og alt jeg forventer av meg selv, kanskje mest det siste. Jeg vil være sprek og trene masse, ha lang utdannelse, god jobb, tale på møter, være med på barnearbeid i kirka og rett og slett være aktiv og hjelpe til på så mange områder.

Også jeg er så naiv og tror at jeg klarer alt dette i tillegg til 100 % jobb og litt studier. Kroppen sier kanskje ifra at jeg må hvile, men jeg hører ikke etter. Og hva er det som trigger oss til å gjøre så mye? Tror vi at vi får større verdi?

Det er nemlig ikke sånn at verdien vår øker etter hvor mye vi klarer. Det er kanskje når vi blir slitne og ikke klarer så mye at vi innser hvor godt det er, at verdien ikke måles ut fra prestasjoner. Kanskje det er når vi blir syke og ikke kan gjøre alt vi vil, vi tar inn over oss det som står i Salme 46,11a «Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud!»

Hvile i Guds store hånd

I Esekiel 34 står det om oss mennesker som har gått oss vill og fulgt det som ikke gir liv. Det som gjør oss til slaver og sliter oss ut. Vi kan føle oss som slaver av så mye, som for eksempel treningspress, forventninger, jag etter best utdanning og høyest status.

I slutten av kapittelet står det at Messiashyrden skal komme. Han skal gjete oss, utfri oss, gi oss mat, passe på oss, gi oss det vi trenger og lede oss på den riktige veien. De siste versene sier noe om at vi er bare mennesker og skal få lov til å være det. Og Gud skal være Gud.

«Da skal de kjenne at Jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels Gud, er Mitt folk, sier Herren Gud. Dere er Min flokk, flokken på Min beitemark. Dere er mennesker, og Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.» (Esekiel 34,30- 31)

Takknemlig for å være et lite menneske som kan hvile i Guds store hånd!

Privat

Siste fra hver kategori