«Er dere kristne?»

For noen år siden hadde vi en familie på besøk hos oss. De var ikke godt kjent i Oslo, så jeg ble med som guide rundt i byen. Da vi var i området rundt Tøyen, syklet det en ung dame forbi oss. I det hun hadde passert, sa moren i familien som var med på bytur: «Hun der må ha vært kristen». Jeg spurte henne hvordan hun kunne vite det. Da sa hun at «Hun hadde jo et smykke med kors».

Hva er det som skiller oss fra de som ikke er kristne?

Jeg husker at  jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne forklare at ikke alle som går med kors er kristne. Jeg vet ikke om det var kroppsspråket mitt eller noe annet som avslørte skepsisen min, men før jeg rakk å tenke ferdig, hadde hun sagt at det ikke bare var korset, men hele henne som viste det. Jeg husker at jeg tenkte som så at hvis det er noen trøst for henne, så får hun vel bare tro at hun var en kristen.

I ettertid har jeg tenkt en del på dette. Er det ikke sånn at vi er kalt til å leve forskjellig fra resten av verden? Hva er det som skiller oss fra de som ikke er kristne?

Dersom vi elsker noen, så skinner det gjennom i handlingene våre»

Greit nok at mange går med kors og andre kristne symboler, men det er vel ikke bare det Jesus mener når han sier at vi er kalt til å være lys og salt i verden.

Nei, når han snakker om lys og salt, så snakker han om kraft og om gjerninger. Vi er kalt til å gjøre andre ting enn resten av verden. Vi skal elske hverandre og vi skal elske Gud. Dersom vi elsker noen, så skinner det gjennom i handlingene våre.

Nå var det ikke handlingene som gjorde at hun som var på besøk i Oslo trodde at syklisten var kristen. Men hun traff allikevel. To minutter senere kom nemlig den samme syklisten tilbake og spurte oss følgende spørsmål: «Er dere kristne?» Jeg ble stående og lure på hvordan hun visste det.