En hjelpende Gud

«Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud» (Jesaja 45,2-3)

Hvilke områder av livet ditt synes du er vanskelige? Er du i en situasjon der alt ser håpløst ut? Bekymrer du deg mye?

Det er helt normalt for oss mennesker å synes at livet er vanskelig innimellom. Alle opplever både gode og onde dager. Av og til i livet opplever man flest vanskelige dager, og da kan det være vanskelig å holde riktig fokus. Da kan det være vanskelig å tro at Gud virkelig kan hjelpe, rett og slett fordi du selv ikke ser noen løsning.

Lot seg ikke knekke av motløshet

Alle personene som er omtalt i Bibelen, hadde dette til felles: Alle møtte på utfordringer. Bare tenk på Moses og israelsfolket som sto foran Rødehavet, mens Faraos hær stadig kom nærmere bak dem. Tvilen på at Gud kunne redde dem ut av situasjonen var nok stor blant mange. Men Gud klarte å lage en vei – tvers gjennom havet, og israelsfolket fikk gå tørrskodd over til trygghet.

Eller hva med Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego som nektet å tilbe kong Nebudkadnesar? De visste at dersom de nektet, ville de bli kastet i en ildovn. De risikerte livet for sin tro, og Gud reddet dem ut av situasjonen. Ilden klarte ikke få has på dem, og de kom levende ut av det hele.

Et fellestrekk med disse heltene, er at de ikke lot seg knekke av motstand, men at de satte mot i hverandre. David, som møtte kjempen Goliat, skriver i Salme 27,14:

«Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!»

David skrev av erfaring. Han visste Gud er i stand til å hjelpe, selv når alt ser håpløst ut.

Trygghet, ikke frykt. Mot, ikke motløshet. Kraft, ikke kraftløshet

Å stole på Gud betyr ikke at man skal ha en innstilling om at Gud vil fjerne alle problem. Moses måtte tåle å vente på Gud. David måtte møte Goliat i tidenes mest urettferdige kamp. Ikke før problemene tårnet seg som mest, grep Gud inn. Men da grep han virkelig inn.

Jeg ønsker å oppmuntre dere (inkludert meg selv), til å sette mot i hverandre når livet er tungt. Oppmuntre hverandre til å be, til å søke Guds vilje, og Guds visdom. For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom (2. Timoteus 1,7).

Minn hverandre på hvem det er vi tilhører: Han som har seiret over døden, og som elsker oss med en evig kjærlighet. Vi skal få gå gjennom livet med trygghet, ikke frykt, mot, ikke motløshet, kraft, ikke kraftløshet.

Det er godt å være Guds barn!