Bibelteksten finner vi i  Matteusevangeliet 21,10-17.

Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Du kan også lytte til andakten her:

For konfliktskye?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er veldig lite glad i klein stemning og pinlige situasjoner. Jeg liker ikke konflikter og når folk rundt meg virker sinte eller diskuterer for høylytt. Helst skal det være fred og ro og alle skal komme overens.

Kan det være at vi av og til fokuserer så mye på dette at vi blir feige og tannløse?

Noen ganger lurer jeg på om vi som kristne er litt for opptatt av å være fredelige, lage god stemning og passe på at ingen rundt oss blir støtt. Og for all del, det er stort sett en god måte å leve på.

Paulus skriver at både fred, vennlighet og overbærenhet er Åndens frukter (Gal 5,22), ting vi kristne skal verdsette og strekke oss etter. Men kan det være at vi av og til fokuserer så mye på dette at vi blir feige og tannløse, og lar ting rundt oss skje som ikke burde skje?

Ulike reaksjoner

Dagens tekst handler om Jesus som drar inn i Jerusalem før påsken, og om de ulike reaksjonene menneskene har i møte med ham.

Noen jubler og hyller ham som en konge, barna roper i templet: “Hosianna, Davids Sønn!” og fariseerne som hører dette blir sinte.

I tillegg har vi hendelsen hvor Jesus velter pengevesklernes bord og jager ut dem som selger og kjøper på tempelplassen. Denne hendelsen vil jeg dvele litt ved.

Skaper dårlig stemning

Jesus var kjærlighet. Hele tiden prøvde han å gjøre livet godt for menneskene rundt seg både med ord og gjerninger.

Jesus kom til jorden slik at veien fra mennesker til Gud skulle være kort og åpen.

Men jo mer jeg leser om ham, jo mer ser jeg at han også skapte konflikter og det vi ville kalle “dårlig stemning,” slik han gjør på tempelplassen i dagens tekst. Og at han gjorde slike ting nettopp fordi han elsker alle mennesker og er villig til å sette seg selv i vanskelige situasjoner på grunn av oss.

For noen ting er viktigere enn å bevare en fredelig tone. Ekte kjærlighet og omsorg betyr å noen ganger rope ut at noe er galt og urettferdig.

Templet skulle være et sted der mennesker kunne møte Gud. Dessverre var pengevekslerne kjent for å ofte utnytte dem som kom til templet; og de kunne ta for høye satser for å veksle inn til riktig valuta som igjen kunne brukes til å kjøpe noe å ofre til Gud, også dette ofte til en urimelig høy pris.

Viktigere enn høflighet

Jesus kom til jorden slik at veien fra mennesker til Gud skulle være kort og åpen. Når noen kommer og gjør det vanskeligere for mennesker å be til og tilbe Gud er det noe som er viktigere enn å være høflig og unngå konflikt.

Jesus sin kjærlighet og lidenskap for menneskene er så stor at han lager en scene og velter bord og er villig til å bli latterliggjort eller kanskje også fryktet fordi han vet hva som er viktigst.

Hva med oss som er kristne i dag? Våger vi å gjøre og si noe som vi vet vil hjelpe andre mennesker, men som kanskje gjør at det blir dårlig stemning?

Tør vi å ta sjansen på at noen ikke liker oss, slik mange ikke likte Jesus, når vi vet at det kan bringe andre nærmere Gud?