Søren ass!

Når en har feila, gått på trynet. Hva gjør man da? Sier «jaja» og tar en runde to? Dekker man over?  Skylder på noen? Gir opp, graver seg et hull og hopper oppi? Taktikkene er mange, men hjelper de oss videre?

Kong David blir sett på som den store, prektige super-kongen i Israel. En kar etter Guds hjerte, en legende. Samtidig dreit han på draget, gikk på trynet og rota det heftig til.

Kort fortalt, gjorde ei dame gravid som hadde en annen mann, og for å dekke over fikk David mannen hennes sendt et sted i den pågående krigen, der han visste han kom til å dø i kamp.

Superkongen David

David virker kanskje som tidenes drittsekk, men når du leser historien hans virker han ikke som en ond fyr. Det er en grunn til at han blir sett på som Israels beste super-konge gjennom tidene.  Men allikevel ble han frista og gikk på trynet, kanskje han hadde trengt en kompis som passa på han?

I Salme 51 kan en lese hva David prøvde når han gav opp å dekke over det han hadde gjort, men la seg flat og begynte å innrømme synda si for Gud.  Her konkluderer han også (vers 19) med at Gud ønsker heller et helt ærlig, knust hjerte, fremfor en ytre gave eller unnskyldning han kunne gitt (og garantert gjorde).

Du er velkommen tilbake til Gud

Det kan være kjipt å innrømme det man har gjort for Gud og kanskje spesielt for andre folk, men det er en bra plass å starte. Så går det an å reise seg igjen, for første eller ørtende gang, for det virker ikke som at Gud ønsker at man skal grave et hull og hoppe ned i det heller. Spesielt kommer det frem i historien om Sønnen som stakk av i Lukas 15,11.

Det er ikke alt som fikses over natta (ganske lite faktisk) og det er til å bli gal av, men ikke gi opp! Du er velkommen tilbake til Gud, det er ingen skam å snu. Ta og snakk med ham om ting sånn de faktisk er, les Salme 51 som et rop til Gud. Spør noen du stoler på om å få prate jevnlig om de tinga du feiler på, sånn at noen går sammen med deg!  Ser du for deg noen?