UP Tilbake
Når «den følelsen» kommer

Når «den følelsen» kommer

Er det Den Hellige Ånd, eller bare meg selv?

Tema

Temaet på iTro i mai er «Puls».

Du kjenner kanskje følelsen: Du sitter på et dele- og vitnemøte og kjenner en gnagende følelse i magen som vokser, samtidig som du tenker at Gud vil at du skal si noe. Pulsen stiger, du blir småskjelven i armer og bein, magen knyter seg litt. Er det Den Hellige Ånd, eller er det bare følelsene mine som spiller meg et puss?

Det er mange situasjoner der vi kan «føle på» ulike ting. Fellesnevneren er at situasjonen kan skape følelser som kan minne om når du skal ha en presentasjon på skolen eller holde en konsert for noen du ikke er trygg på. Men hva når Gud blander seg inn i følelsene?

Den Hellige Ånd?

Jeg har vært i sånne situasjoner en del ganger. I 8.klasse begynte jeg å gå på ungdomsmøtene på bedehuset hjemme. Etter talen ble vi invitert frem dersom vi kjente en følelse av at Gud inviterte oss til å bli bedt for. Så vidt jeg husker responderte jeg på alle slike muligheter, for jeg kjente den samme følelsen hver bidige gang. Jeg trodde virkelig at Gud ville meg noe. Men var det alltid Den Hellige Ånd?

Det enkle svaret: Jeg vet ikke.

Det mer kompliserte: Egentlig tror jeg det var cirka 50/50. Av og til var det Gud, av og til var det bare mine eller andre sine helt vanlige tanker. Men det kan likevel være oppbyggelig og godt.

Den primære måten Gud snakker til oss er gjennom Bibelen.

Gud møter mennesker

Bibelen er full av historier der Gud møter mennesker på ulike måter for å fortelle dem ting. Noen får besøk av engler, andre møter Gud i en drøm, noen møter Jesus helt fysisk, og en gang snakker Gud til og med gjennom et esel! Den primære måten Gud snakker til oss er gjennom Bibelen. Der forteller han oss hvordan han er og hva han gjør, og han har lovet å møte oss der. Men det er også mulig at Gud kan tale til oss på andre måter.

«Å tale profetisk»

La meg være så frimodig at jeg velger å kalle fenomenet vi snakker om nå «å tale profetisk», enten det gjelder å si noe på vitnemøte eller å si noe til en venn på tomannshånd. Det handler ikke nødvendigvis om å si noe om hvordan framtiden kommer til å bli, men å gi et budskap fra Gud direkte inn i folks liv.

Paulus snakker om det i 1.Kor. 14 som en av nådegavene, og oppfordrer oss til å be om og søke denne nådegaven – før han gir noen retningslinjer. Han har skjønt at det er fort gjort å «miste hodet» når pulsen stiger. «La alt gå sømmelig og ordentlig for seg», er hans klare oppfordring (1.Kor.14:40). «La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier» (1.Kor.14:29). Det er nødvendig å kjøre budskapene folk kommer med gjennom en test, for «vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis» (1.kor.13:9).

Hvordan teste budskapet hvis du hører noen si noe «profetisk»?

Skal vi følge ekstra godt med på budskapet når noen sier noe som, «Jeg følte hjertet mitt banka så mye at jeg bare må si dette»?

Ja. Følg ekstra godt med. Det kan være noe direkte fra Gud, men det kan også være noe som må «prøves».

«Forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode» (1.Tess.4:20f)

Den enkleste måten å teste ting som blir sagt på er å se på konsekvensene av det som blir sagt. Bibelen gir noen oppskrifter:

«Den som taler profetisk taler […] til oppbyggelse, formaning og trøst» (1.Kor.14:3)

«Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» (Gal.5:22ff)

Dersom du tror at dette kan bli resultatet at det som blir sagt eller gjort – så er det god sjanse for at det kan være fra Gud. Tror du ikke dette kan bli resultatet skal du være på vakt, og heller ta det opp med noen du stoler på.

Mange kan fortelle historier om ting som var ment godt, men som «kom feil ut».

Hva gjør jeg hvis jeg føler Gud skal si noe gjennom meg?

«Én om gangen […]. Enhver profet har herredømme over sin profetånd», sier Paulus i 1.kor.14.

Altså: Selv om det føles som det viktigste i hele verden at du får sagt det du kjenner på akkurat nå, så er det ikke krise dersom du ikke får sagt det. Ta deg tid til å teste det opp mot noen enkle kjøreregler. Den Hellige Ånds oppgave er ifølge Joh. 16 blant annet å

  • Gå i rette med verden og vise den hva synd er
  • Veilede oss til hele sannheten
  • Ta av det som er Jesus sitt og forkynne det for oss

Det betyr at hvis du kjenner på at du har lyst å si noe i denne duren kan du med frimodighet tenke at det kan være Den Hellige Ånd. Utfordringen er ofte at vi ikke vet hvordan ting kommer ut når vi åpner munnen for å snakke, og mange kan fortelle historier om ting som var ment godt, men som «kom feil ut». Derfor kan du jo for eksempel kjøre ting gjennom en enkel test:

  1. Be en stille bønn om at Gud må gi deg visdom
  2. Tror du det du vil si kan være til oppbyggelse, formaning eller trøst for noen? (1.kor 14:3)
  3. Tror du det kan føre til Åndens frukter? (Gal.5:22ff)
  4. Er det du vil si på linje med det som står i Bibelen ellers?
  5. Høres det fornuftig ut?
  6. Unngår du sensitive tema som økonomi, framtidsplaner eller romantiske forhold?

Hvis du kan svare ja på spørsmålene over kan du frimodig si det du tenker på.

Hvis du tar feil og sier noe dumt så er det liten sannsynlighet for at noen dør av det.

«Livet leves framlengs, men forstås baklengs.»

Noen kloke hoder har sagt: «Livet leves framlengs, men forstås baklengs». Slik er det også med dette. «På frukten skal treet kjennes», sier Jesus (Matteus 7:20). Dette er et prinsipp Bibelen trekker frem.  Dersom vi ser at det som ble sagt ikke virket slik at det ble til noe godt, men heller gjorde skade – da skal vi lære oss å være mer forsiktige i framtiden.

Problemet når pulsen stiger er at vi har vanskeligere for å tenke klart. Men hvis man unngår særlig sensitive tema og bruker sunn fornuft er det stor mulighet for at det du sier kan være til velsignelse for noen andre. Og hvis du tar feil og sier noe dumt så er det liten sannsynlighet for at noen dør av det.

PS:

Mange kristne har vent seg til å bruke formuleringer som «Jeg ble minnet om», eller «Dette bibelstedet ble så godt for meg» i situasjoner som for eksempel vitnemøter. Det er uttrykk som kan åpne for at det er mulig Gud kan si noe gjennom dette til noen andre, men som ikke lover for mye. Kanskje det ikke er så dumt.

Siste fra hver kategori