UP Tilbake
Dagtelling

Dagtelling

Skapelsesfortellingen er en omdiskutert tekst.

Det vanlige problemet er forholdet mellom Bibelens fortelling og naturvitenskapens fortelling. På grunn av at vi diskuterer dette, glemmer vi ofte å lese tekstene, enten det er på norsk eller hebraisk.
1 Mosebok 1 forteller oss at Gud skapte i løpet av en uke. Dette markeres tydelig med noe som nærmest ligner et refreng: ”Og det ble aften, og det ble morgen, X dagen”. Det vanlige er å diskutere om disse dagene er døgn på 24 timer, eller om de er noen tidsperioder. På grunn av at man diskuterer dette, glemmer man ofte å lese nøye. Og nøye lesning av dagtellingen byr på noen spennende oppdagelser.
Denne skapelsesuka begynner på søndagen og slutter på lørdagen. Dette passer ikke med min kalender, men i mange andre land er søndag framdeles ukas første dag. Det betyr at da Gud sa ”bli lys”, så ble dette sagt en søndag.

I skapelsesfortellingen brukes ordenstall konsekvent, med ett unntak, nemlig den første dagen

Hvis jeg nå slår opp i grammatikken under tallord og sammenligner dette med 1 Mos 1, finner jeg en grammatisk ”feil” i teksten. Tellingen av den første dagen er rett og slett grammatisk ”feil”.
På hebraisk, som på norsk, skiller man mellom ordenstall (første, andre, tredje osv.) og grunntall (én, to, tre osv.). I skapelsesfortellingen brukes ordenstall konsekvent, med ett unntak, nemlig den første dagen. På hebraiske innebærer det at det står ”echad” i stedet for det forventede ”risjon”. Dette kommer ikke fram i norsk oversettelse, men er ganske tydelig på hebraisk. Vi kunne derfor like gjerne oversatt med: ”Og det ble aften, og det ble morgen, dag én”.
Jødiske rabbinere har presentert en fin forklaring på denne grammatiske ”feilen”. De sier at det står slik for å markere at det kun var Gud som var til denne første dagen. Og Gud er én (echad). Den første dagen (jom echad) skrives på den måten, fordi den er Guds dag – Den Enes dag.

Gled dere over søndagen!

Dette var dagen da alt begynte. Det var dagen da Herren grep inn og sa ”bli lys”. Og denne dagen har fått et enda dypere innhold. Påskedag for snart 2000 år siden, ble en gravstein rullet fra en grav like utenfor Jerusalem og det ble lys i graven – den tomme graven. Det var en søndag (første dag i uken) og det ble i sannhet Den Enes dag. Denne dagen representerte noe helt nytt, på mange måter en ny skapning.
De kristne begynte tidlig å kalle søndagen for ”Herrens dag”. Og det gjorde de med rette. Ikke bare fordi Jesus stod opp den dagen, men også fordi den skilles ut som unik i skapelsesfortellingen. Søndag er Herrens dag, den er Den Enes dag, den er dagen da ”det ble lys”. Gled dere over søndagen!

Foto: Bård Kristian Bøe

Lost in translation er en onsdagsserie her på iTro. Du vil kanskje kalle den en smule geekete, men her er rom for alle slags interesser. Dette er del fire av seks, skrevet av Knut Kåre Kirkholm.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet (GT) på hebraisk, og Det nye testamentet (NT) på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et "fattig språk" sammenlignet med hebraisk og gresk.
Derfor dukker denne serien opp på iTro. I høst fikk du seks deler med NTs greske tekster som utgangspunkt. Nå er det hebraisk og GT som står for tur.

Bli med på jakt etter skjulte skatter i det hebraiske språket!

Siste fra hver kategori