Brua holder!

Tenk deg at du står og skuer over en vill elv, breiere enn en fotballbane er lang. Du husker ikke hvordan du er kommet hit, men noe inne i deg vet at hjem er på andre sida. Regnet øser ned fra en grå himmel. Det er kaldt, du er våt og vil hjem.

Det er elv så langt du kan se, både til høyre og til venstre. Like vill. Du går litt opp og litt ned, men elva er like stri, ikke sjanse å krysse. Ikke er det mat å finne på denne bredden heller, ikke ly. Det kjennes så håpløst.

Det er… kjærlighet? Så forsvinner han under

Så får du  øye på noe. På den andre sida av elva skimter du barn som leker med en drage i vinden på den skyfrie himmelen. Der er også et hus. Røyken fra pipa vitner om et oppvarma hjem.

Så får du øye på han; En eldre mann står og skuer ut over elva. Han har sett deg, og hopper opp og ned og vaier med armene. Han roper i din retning, men ordene drukner i elvebruset. Det ser det ut som han vinker på noen, og like etter kommer en litt yngre fyr opp til han. Den gamle peker i din retning. Den yngre nikker og går med taktfaste skritt mot elva.

Du protesterer inne  i deg! Nei, nei, nei… Men den yngre mannen stopper ikke. Snart griper strømmen fatt i han. Det er likevel ikke redsel i øynene hans. Det er…kjærlighet? Så forsvinner han under.

Det føles som en evighet, men plutselig tar det til bråke noe veldig. Der! Midt i elva stiger et veldig fundament! Vannet bruser på begge sider. Det er som om elva er rasende og vil rive det ned, men fundamentet står støtt.

Kom hjem!

Larmen er øredøvende  i det ett fundament til kommer til syne, og enda ett! Snart er elva dekket av solide fundament, fra ene bredden til den andre.

Du faller på kne der du står. Del etter del stiger opp fra elva og legger seg oppå fundamentene, fra elvebredd til elvebredd. Snart ser du på ei fullført, solid bru, med rekkverk å holde seg i.

Den gamle kommer  løpende mot deg med åpne armer – det er Far!

– Kom hjem! roper han.

Ja! Jeg begynner gå. Ett skritt. Holder den? Ett skritt til… Brua holder! Jeg får komme hjem.